Forfølgelse på grunn av religion : En analyse av synet på religion i norsk asylsøknadsbehandling

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg ansatte i asylavdelingene i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), og deres tolkninger av lovverk og konvensjoner knyttet til religionsbasert forfølgelse. Fokuset er på asylsøknader der søkeren hevder å være forfulgt på grunn av sin religion eller overbevisning. Analysen baserer seg på intervjuer med ansatte i UDIs og UNEs asylavdelinger, sett i lys av relevant, norsk lovverk, internasjonale rettighetskonvensjoner og norske utlendingsmyndigheters praksisnotater.

Oppgavens tre analysekapitler omhandler henholdsvis religionsbegrepet i en flyktningkontekst, forfølgelse basert på religion, og den senere tids mediediskurs om religionsbasert forfølgelse. Kapittel 3, om religionsbegrepet, gir en analyse av hva som inkluderes i religionsbegrepet i flyktningkonvensjonen og utlendingsloven, samt hva slags religionsdefinisjon og religionsforståelse det arbeides ut fra i UDIs og UNEs asylavdelinger. Kapittel 4 tar for seg religionsbasert forfølgelse og presenterer typiske tilfeller av forfølgelse som grunner i vedkommendes religiøse tilhørighet, samt fremgangsmåter for å avgjøre hvorvidt en person tilhører den overbevisningen vedkommende hevder å tilhøre. Det siste analysekapitlet, kapittel 5, tar utgangpunkt i den siste tidens mediedebatt om religionsbasert forfølgelse og knytter denne opp mot mine funn, samt til relevante rettighetskonvensjoner og rettledninger til disse.

Oppsummert kan det være grunnlag for å si at religionsbegrepet som benyttes av UDI og UNE i behandling av religionsbaserte asylsøknader er et omfattende begrep som anerkjenner et vidt spekter av tradisjoner som religiøse, muligens også tradisjoner som religionsvitere ikke ville inkludert i en definisjon av religion. Imidlertid kan man få inntrykk av at utlendingsforvaltningens forståelse særlig av religiøs manifestasjon, er noe snevrere enn forståelsen FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opererer med. I enkelte tilfeller tillates strenge restriksjoner i religiøs utøvelse og praksis uten at det ser ut til å anses som forfølgelse av norske utlendingsmyndigheter. Hvorvidt søkeren risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet som fremstår imidlertid som den viktigste og vanskeligste utfordringen, fremfor en avgrensing av religionsbegrepet. Det er tydelig at troverdigheten til søkerens historie er viktig for å skille søkere som har krav på beskyttelse fra søkere som fremsetter påstander om å være forfulgt på grunn av religion, kun for å få asyl i søkerlandet. Å vurdere troverdighet fremstår som en av de vanskeligste oppgavene asylsøknadsbehandlerne befatter seg med. I enkelte tilfeller ser det ut til at det sekulære, norske samfunnet og den evangelisk-lutherske kristendommen til dels påvirker asylbehandlernes tilnærming til religionsbegrepet.