Mening ved livets slutt : En undersøkelse av terminalpasienters behov for eksistensiell omsorg i lys av hospice-filosofien.

Abstract

Sammendrag

Jeg har i denne oppgaven diskuterte de ulike behovene knyttet til omsorg for alvorlige syke og døende pasienter. Formålet med oppgaven er å øke forståelsen for disse pasientenes behov, og jeg har på bakgrunn av fem kvalitative intervjuer undersøkt hva som kan gi pasientene mening den siste tiden i livet. Intervjupersonene er mennesker som er tilknyttet Hospice Lovisenberg. Hospice Lovisenberg er en behandlingsinstitusjon knyttet til alvorlige syke og døende mennesker, og grunner i hospice-filosofien. Kurativ behandling ikke er formålet, det er i stedet fokusert på sjelesorgsamtaler slik at den enkeltes eksistensielle behov blir forsøkt dekket. I lys av den informasjonen jeg har fått fra informantene vil jeg diskutere religionens rolle i møte med døden. Er det slik som Peter Berger hevder at i marginalsituasjoner så øker menneskets behov for mening? Er et livssyn til hjelp og støtte den siste tiden i livet? I det innledende kapittelet vil jeg gi en kort presentasjon av oppgavens tema og struktur. Videre vil jeg i kapittel 1 gi en historisk oversikt over hospice-filosofiens fremvekst i vesten og i Norge, og diskutere rundt begrepet eksistensiell omsorg. Hospice-filosofien ønsker å tilrettelegge eksistensiell omsorg for de pasienter som ikke kan helbredes, og Hospice Lovisenberg er det første Hospicet i Norge hvor kurativ behandling ikke lenger er målet. I kapittel 2 vil jeg gjøre rede for Peter Berger og Viktor Frankls teorier om hva som gir mening i lys av lidelsen som oppleves av terminalpasientene, og vise til ulike sykepleierteoretikere som gjennom sitt arbeide har utviklet teorier knyttet til terminalomsorg. I kapittel 3 vil jeg gjøre rede for den informasjonen jeg fikk fra mine informanter. Spørsmålene som her blir besvart er knyttet til pasientenes forståelse av blant annen lidelse, håp og mening, men også religionens rolle er sentralt i denne forståelsen. I kapittel 4 gjør jeg rede for hvilke metoder jeg brukte for å få denne informasjonen, og belyse fordeler og ulemper ved bruk av kvalitativ metode. Jeg vil også gjøre rede for sentrale begrep som forforståelse og posisjonering med henblikk på Gadamer. I det siste kapittelet vil jeg drøfte de funn jeg har gjort i lys av de spørsmålene jeg stilte innledningsvis. Religion, i dette tilfellet, kristendommen, viser seg å være en trygghetsskapende faktor for de aller fleste alvorlig syke og døende mennesker den siste tiden. Ifølge informantene så gjelder dette også de som ikke har bekjent seg til den kristne tradisjonen i hverdagslivet. For en liten gruppe mennesker de som ikke hadde noen form for religiøs tilknytning viste det seg at religionen ikke har noen innvirkning. Helt tilslutt i oppgaven vil jeg diskutere hvorvidt et kristent livssyn gjør det lettere å takle den lidelsen som pasientene står overfor.