Abstract
Denne masteroppgaven omhandler rekruttering og omvendelse til den tyrkiske sufi-ordenen Halveti-Jerrahi. Ordenen har hovedsete i Istanbul, men har de siste tiårene etablert forgreninger over store deler av Vesten. Den karismatiske sjeiken Muzaffer Ozak var
nøkkelpersonen bak ordenens rekruttering. Han var sjeik i ordenen fra 1966-1985, og ønsket å bringe islam til Vesten. Dette lyktes han med, og vestlige kvinner og menn utgjør derfor en del av ordenens medlemmer i dag, uten at noen klare tall foreligger.
I oppgaven diskuterer jeg hva som ligger bak oppslutningen, og for å belyse dette tar jeg for meg tre aspekter; motivet bak misjoneringen, rekrutteringsstrategier, og de vestlige konvertittene. I tråd med problemstillingen diskuterer jeg sentrale omvendelsesteorier og organisasjonsteorier som danner utgangspunktet for analysen; deprivasjonsteorien, ressursmobiliseringsteorien og ration choice-teorien. Jeg trekker også inn andre relevante religionssosiologiske teorier. Jeg benyttet kvalitativ metode, og jeg utførte i den sammenheng et tremåneders langt feltarbeid i Istanbul med deltagende observasjon og intervjuer.
I oppgaven belyser jeg karakteristiske trekk ved ordenens teologi og praksis, samt ordenens etablering utenfor Tyrkia. Det kan virke som motivet bak misjoneringen kan knyttes til sufi-ordeners juridiske status i Tyrkia, samt ordenens forhold til andre religiøse bevegelser.
Jeg illustrerer hvilke ressurser, både materielle og ikke-materielle, som ordenen har hatt tilgjengelig og hvordan disse har blitt mobilisert for å øke oppslutningen. Jeg lar også konvertittene jeg intervjuet komme til orde i oppgaven gjennom kvalitativt intervju.
Religionspluralismen i Vesten har åpnet for religiøs mobilitet, og i oppgaven viser jeg hvilke faktorer innen islam og sufisme som har appellert til de vestlige kvinnene i Halveti-Jerrahi ordenen, og hva dette betyr for dem.