Det blir ikke hull i en tann som er ren : forebygging av tannsykdommer gjennom skolen 1910-1940

Abstract

Intensjonen bak denne oppgaven har vært å vise hvordan man i perioden fra 1910 til 1940 hadde som mål å formidle god tannhelse til skolebarn, og gjennom dem til hele folket. Tannråten ble i perioden betegnet som tidens største folkesykdom og en trussel mot folkehelsen. Årsaken til den voldsomme oppblomstringen sykdommen hadde hatt, særlig siden den industrielle revolusjon, fant man i det moderne kostholdet. Maten var for myk og ihjelkokt til å tilby tennene noen mosjon, den klistret seg til tennene og skapte grobunn for bakterier og etter at vitaminlæren hadde etablert seg blant norske leger og tannleger i 1920-årene, ble det klart at den også helt manglet viktige næringsstoffer. Gjennom skolene sikret man seg et stort og lett påvirkelig publikum, som allerede var underlagt disiplin. Målet var, klart uttrykt, at barna skulle ta med seg den nye kunnskapen hjem og overføre den til egne foreldre. Kristiania skoletandklinikers leder Johan Brun, uttalte; gjennom skolen passerer hele folket revy . Med andre ord skulle barna sosialiseres til å sosialisere egne foreldre. Virkemidlene for å stagge epidemien er velkjente. Sykdommen skulle forebygges gjennom gunstig kosthold, bruk av tannbørste og i skoletannklinikkene. Jeg har tolket det forebyggende arbeidet mot tannråten i lys av et nasjonsbyggingsprosjekt. Uten gode tenner kan man ikke skape gode borgere, ble det hevdet. Idealene til prosjektet ble hentet i den norske middelalderen da nordmenn levde fritt og uavhengig uten det moderne livets korrumperende effekt på den sunne fornuft. Blant annet ved hjelp av et kosthold basert på den norske tradisjonsmaten skulle nordmenn igjen kunne reise seg stolte, frie og med feilfrie tenner.