Ut på tur, aldri sur - ut på ski, alltid blid : en studie av de kulturelle læringsprosessene rundt overføringen av en skikultur

Abstract

Oppgaven setter seg som mål å studere de kulturelle læringsprosessene rundt overføringen av en skikultur slik den utspiller seg i Nordmarka. Analysen baserer seg på intervjuer med 10 pensjonister bosatt i området rundt Holmenkollen. De er alle medlemmer av Skiforeningen og i sine glansdager har de vært ivrige markabrukere, og kan defineres som markatravere. Det er få som vil argumentere mot at skiidretten har en spesiell posisjon i nordmenns bevissthet. Skiidretten representerer, for mange nordmenn, verdier som utholdenhet, mot og styrke, verdier som er sett på som forbilledlige. Oppgaven har funnet at overføringen av skikunnskaper i denne romlige konteksten dreier seg om mye mer enn overføring av en ferdighetskunnskap. Skiidretten har, for utvalget, betydning i et mye større rom enn det Nordmarka representerer. Skiidretten representerer borgerlige dyder, som utholdenhet, mot og styrke. Er du den del av den rette skitradisjonen signaliseres noe om din plass i det sosiale landskapet. Skikulturen åpner for verdier og muligheter, i form av at den gir en høy sosial kapital. Nettopp derfor blir det viktig for oppgavens informanter å ivareta skitradisjonene, og være seg bevisste ansvaret å føre dem videre til nye generasjoner. Viktigheten av det verdisettet skiidretten representerer viser seg også i det at samfunnet tar ansvar som læremester gjennom skiskoler introduseres skiidretten til de fleste samfunnslag. Det argumenteres for at skikulturen, slik den utspiller seg i Nordmarka, er av en ganske konservativ karakter. Dette viser seg i det globaliseringen og urbaniseringen gjør sitt inntog i Marka. De nye tider bringer med seg nye måter å tilbringe fritiden på. Ikke bare blir det færre som ferdes i marka generelt, men skiformene endres. Den klassiske skikulturen mister utøvere på bekostning av de alpine grener og konkurranseidrett. I tillegg ser informantene konturene av en mer egosentrisk bruk av Marka, der den klassiske løypekulturen taper terreng. Dette fører til at det fremsettes vernetaktikker fra markatraverens side. Nettopp fordi deres posisjon som forvaltere av en nasjonal stolthetstradisjon trues, blir det viktig å være selektiv i innlemmelsen av andre, nye elementer. Overføringen av skibruk og skiferdigheter som et verdikonsept kan dermed ses på som en form for kulturell redningsaksjon.