| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en analyse og beskrivelse av vann, personlig renslighet og badekultur i fjellbygda Alvdal i perioden 1920-1960, med hovedvekt på mellomkrigstiden. Oppgaven omhandler menneskenes forhold til vann i skjæringspunktet mellom det tradisjonelle og det moderne samfunnet. Den ser på vann knyttet til kropp: Som et rensemiddel, som en knapphetsressurs og som et sentralt element i moderniseringsprosessen.
Undersøkelsen er i hovedsak basert på intervjuer med personer født i perioden 1916-1932, og oppgaven er basert på deres minner fra barndom og unge år. Andre kilder er brukt: Tidsskrifter, lokalaviser, propagandalitteratur, fotografier, kommunale protokoller, statistiske rapporter, skjønnlitteratur, bygdebøker og årsberetninger.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i vannet slik vi finner det i naturen, og hvordan folk brukte det og innrettet seg før innlagt vann og private baderom ble vanlig. Det ble tatt i bruk ulike mobile løsninger til kroppsvask og bading, avhengig av tilgang på vann, årstid, størrelsen på boligen, alder på familiemedlemmer og hvor i bygda man bodde.
Temming av vannkildene var viktige forutsetninger for moderniseringen av badekulturen. Uten innlagt vann og elektrisitet, var det vanskelig å modernisere den personlige hygienen. Alvdals folkebad, skibadstue og svømmekurs som ble etablert på 1930-tallet, samt de private baderommene som kom senere kan sees som moderne ytringer.
En intensjon ved oppgaven har vært å vise hvordan hygienebevegelsen og verden utenfor satte sitt preg på hverdagslivet i Alvdal. Holdninger og praksiser til personlig renslighet endret seg og gikk inn i nye former i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Undersøkelsen viser at folk ikke var passive mottakere av et nytt tankesett. Det fant sted en folkelig tilpasning av idealtypene og impulsene som kom utenfra. For eksempel ble de nye og moderne badeformene sosiale treffesteder i bygda. Folk var også oppfinnsomme og kreative i sin streben etter å finne baderoms-liknende løsninger hjemme.
Folk ble gradvis gitt nye muligheter, men alle benyttet seg ikke av de nye tilbudene samtidig. Endringene må sees som en prosess som gikk over lang tid. Hvor raskt hver enkelt tok dem til seg var avhengig faktorer som vane, tradisjon, behov, muligheter for ombygging av hus, familieøkonomi, teknologi og hvor i bygda man bodde. De som bodde nær bygdesenteret Steia dro nytte av fellesgoder langt tidligere enn de mer avsidesliggende grendene. Tradisjonelle former eksisterte med andre ord side om side med moderne nyvinninger. | nor |