Abstract
Sammendrag
I min hovedoppgave har jeg undersøkt hvilke synspunkter som finnes om tilbakeføring av museale bygninger, både innenfor og utenfor fagmiljøet. Jeg har forsøkt å avdekke hva de ulike holdningene bunner i. I oppgaven har jeg tatt for meg seks ulike tilbakeføringssaker i et historisk perspektiv, og analysert dem i sammenheng med generelle holdninger og holdningsendringer.
Det har de senere årene skjedd en holdningsendring til tilbakeføring av museale bygninger både innenfor og utenfor fagmiljøet. Museumsvesent ser i dag med mer positive øyne på tilbakeføring, det gjelder særlig for bygninger som er tatt inn på gale premisser eller har en dårlig plassering på museet. Denne holdningsendringen skyldes blant annet museenes økende interesse for kulturlandskap og kulturmiljøer, en mer pedagogisk formidling ved museene med vektlegging av aktiviteter som grunnlag for kunnskap og opplevelse, og museenes sterkere fokus på samtidsdokumentasjon.
Det lokale kravet om tilbakeføring fra bygdene må sees i lys av internasjonale krav om tilbakeføring over landegrensene. Kulturarvsretorikken har fått en fremtreden lokal variant. Viktig kulturelle symboler kreves tilbake fra nasjonale museer for å styrke det lokale kulturelle særpreget. Den lokale kulturarven skal gi lokalbefolkningen selvforståelse og identitet. Det har i senere tid vært viet mye oppmerksomhet rundt betydningen av begrepene røtter og tilhørighet. Det å finne sine røtter og sin egen identitet brukes for å skape trygghet og stabilitet i en verden i rask forandring.
De siste tiårene har man begynt å snakke om en instrumentell bruk av kultur. En del krav om tilbakeføring bærer preg av denne tankegangen. Instrumentell bruk av kultur er bruk av kulturtiltak og kultur som middel for å oppnå mål på andre områder en de kulturelle. Noen av opphavsstedene ville ta i bruk bygningen som ledd i markedsføring av bygda, og noen gårdeiere ville bruke bygningene i gårdsturisme. Slik bruk av kulturminner kan medføre fortjeneste, flere arbeidsplasser, mindre fraflyting og dermed et attraktivt bosted.