Golf med konflikter på banen : kulturlandskapssyn og friluftssyn i debatten rundt bygging av golfbaner i Maridalen og Son 1999-2003

Abstract

I løpet av de siste årene har det skjedd en eksplosiv utvikling innen golfsporten. Fra å være en marginal sport, teller Norges golfforbund i dag over 100 000 medlemmer og de ønsker arealer å spille på. Dette har ikke skjedd uten diskusjoner og konflikter.

Denne hovedoppgaven i etnologi ser på friluftssyn og kulturlandskapssyn i forbindelse med bygging av golfbaner. Det er to debatter som ligger til grunn for undersøkelsen; Maridalen, etter at Brekke Golfklubb søkte å få bygge en golfbane på Brekka, og Son der Stavnes Byggeselskap A/S ville bygge en golfbane ved Son Sentrum i Stavnes / Laksnes området. Resultatene ble forskjellige Maridalen ble vernet og i Son ble golfbanen vedtatt selv om den til dags dato (våren 2004) ikke er påbegynt.

Teoriene som ligger til grunn for oppgaven er en blanding av Bourdieus teorier om symbolsk makt og diskursteorier slik de brukes hos Foucault. Kildematerialet er hentet fra aviser, høringsnotater, pressemeldinger og skriv fra sentrale organisasjoner, fylkeskommuner og departementer.

Konfliktene i synet på friluftsliv ligger i skjæringspunktene mellom det tradisjonelle norske friluftslivet med allmennretten som basis på den ene siden, og internasjonale kommersielle trender på den andre.

Golfbaner på landbruksjord har fått fram diskusjoner om landbruk og bruken av kulturlandskapet. Landbruket er inne i en omstillingsperiode, og golfbaneutbyggingen er med på å synliggjøre problemer som følger av dette og som handler om økonomi, vern og eiendomsrett. Bøndene vil selv bestemme over sin egen framtid og hvordan jorda skal brukes, mens landbruksorganisasjonene argumenterer for mer tradisjonell bruk.

Det har vært et hovedanliggende å se hvordan de forskjellige synene på kulturlandskap og friluftsliv er reprodusert og ført videre gjennom politiske og offentlige prosesser til de gjenkjennes som argumenter på andre nivåer i den offentlige debatten. Hvem som har fått gjennomslag for sine argumenter, og hvordan de har blitt videreført i politiske prosesser og i det offentlige rom er oppgavens sentrale elementer.