En studie av norskfødte tyrkere og tyrkiske innvandrere i Norge : generasjonsforskjellers påvirkning på tilhørighet til Norge og det norske samfunnet

Abstract

Temaet for denne oppgaven er tyrkere i Norge, og hvordan tyrkiske innvandrere og norskfødte tyrkere bidrar til å utvikle nye måter å være norsk på. Problemstillingen er: Hvordan kan tilhørighet til Norge og det norske samfunnet være preget av at foreldre og barn er født og oppvokst i to ulike land? For å se på generasjonenes eventuelle ulike tilhørighetsformer, har jeg undersøkt hva som kan forårsake opplevelsen av tilhørighet. Jeg har blant annet tatt for meg hvordan norskfødte tyrkere er høyere oppe i klassehierarkiet, i motsetning til foreldrene. Tyrkiske innvandrere har gjennomgått en geografisk reise fra et land til et annet, noe som har resultert i at de norskfødte tyrkerne er født med andre vilkår, og av den grunn er de klassereisende. Norskfødte tyrkere har økt tilgang til valg av studier, og av den grunn har de økte muligheter for sosial mobilitet som kan føre til en høyere deltagelse i samfunnet. Jeg har undersøkt om økt tilgang til studier, bedre arbeidsmuligheter, beherskelse av det norske språket og en mestring av norske kulturelle og sosiale koder kan ha en innvirkning på tilhørighet til det norske fellesskapet.

Oppgaven bygger på livsløpsintervjuer som Norsk Folkemuseum og Interkulturelt museum har utført av tyrkiske innvandrere i forbindelse med prosjektet «Norsk i går, i dag, i morgen?». Jeg har i tillegg intervjuet 14 norskfødte tyrkere for å skape et komparativt grunnlag. Mange norskfødte har bedre vilkår og muligheter enn foreldregenerasjonen, og de blir allerede fra barndommen innlemmet i det norske systemet gjennom en eventuell barnhage og deretter en obligatorisk skolegang. Til tross for forskjeller, finnes det ingen fasitsvar om hvorvidt følelsen av tilhørighet varierer. Tilhørighet er en følelse, og den varierer individuelt. Noen norskfødte tyrkere føler tilhørighet til Norge, noen til Tyrkia, og noen til både Tyrkia og Norge. Likeledes er det med innvandrergenerasjonen.

Oppgaven består av totalt fire analysekapitler, som på ulike måter belyser og besvarer problemstillingen. Først ser jeg nærmere på generelle generasjonsforskjeller. Generasjonskonfliktene som oppstår er blant annet i forbindelse med feriemål og avgjørelser om framtidig partner. I det neste kapittelet fortsetter denne diskusjonen om hvordan det er å leve i et spenningsfelt mellom to kulturer. Deretter tar jeg for meg språkets betydning knyttet til generasjonenes tilhørighet. Det siste analysekapittelet omhandler tyrkernes ulike muligheter i livet, og deres ulike plassering i hierarkiet. På bakgrunn av analysen har jeg konkludert med at følelsen av tilhørighet varierer, men et større spekter av muligheter i livet samt språkbeherskelse kan styrke opplevelsen av tilhørighet.