Konservering av et riftskadet maleri på bomullslerret

Abstract

Maleriet som denne masteroppgaven er basert på, er trolig fra begynnelsen av 1900-tallet og eies i dag av Fredrikstad Museum. Motivet består av en stor seilskute som er sentralt plassert på maleriets billedplan. Skuten har hvite seil og har et norsk flagg på toppen av aktermasten. Lenger inn i billedrommet til høyre, er det en liten seilbåt som kan observeres i horisonten. Maleriet er signert N Pedersen, og er trolig utført av en amatørmaler. Dette maleriet hadde store strukturelle skader i bomullslerretet. To lange rifter sentralt i motivet, samt flere huller og rifter langs ombrettekantene. Derfor er også fokuset i denne masteroppgaven på konserveringsbehandlingen av de strukturelle skadene. Sentrale spørsmål om maleriet vil derfor være knyttet til originale materialer og tilstand. Hovedproblemstillingen er hvordan store rifter i et bomullslerret kan behandles for å gjenopprette maleriets stabilitet. Det ble derfor vektlagt å redegjøre for og å diskutere forskjellige behandlingsalternativer, før valg av inngrep ble foretatt. Metodene som ble benyttet for å undersøke maleteknikk og materialbruk, startet med visuelle forundersøkeleser med det blotte øye, i både vanlig lys og UV. Det ble også benyttet sidelys for å undersøke de overlappende fargestrøkene, men også for å undersøke deformasjonene. Gjennomlysning av maleriet ble benyttet for å kartlegge både maleteknikken og den materielle sammensetningen. Denne metoden ble også anvendt for å undersøke de strukturelle skadene ved både fargestrukturene og bomullslerretet. Alt ble dokumentert med et digitalt Nikon D80 speilreflekskamera. Fotoanalytiske teknikker som ble anvendt, inkluder infrarødt reflektografi, infrarødt falsk-farge, UV-reflektografi, UV-fluorescens, røntgenfluorescens- spektroskopi (XRF) og røntgenfotografi. Alle metodene ble anvendt for å tolke originale materialer og maleteknikk, men også for tilstandsvurderingen. Det ble tatt mikroprøver av både bunnmaterialet og fargestrukturene for ytterligere undersøkelse og identifisering. Analyser av mikroprøvene ble utført med polarisasjonsmikroskop, FTIR, SEM-EDS og våtkjemiske metoder. Seilskutemaleriet hadde omfattende strukturelle skader, og riftreparasjonen var derfor det største inngrepet som ble utført. Av samme årsak vil maleriet måtte oppbevares i et stabilt klima for å forlenge varigheten av konserveringsbehandlingen. Dette kan gjøres ved å ramme inn maleriet bak glass, og forsegle baksiden med en plate.