Abstract
Helleristninger er en helt spesiell gruppe kulturminner, hugget i overflaten av berg, har de befunnet seg i utendørs miljø og klima i flere tusen år, utsatt for mange ulike nedbrytningsprosesser. Dette kan påvirke selv et solid materiale som bergarten granitt. Helleristningene befinner seg også på bergoverflaten, hvor forvitring skjer først, og de er ofte nokså grunt hugget, noe som gjør dem sårbare for forvitring og nedbrytning. I denne forbindelse har ulike konserveringsinngrep blitt forsøkt, blant annet konsolidering av ristningsflaten med ulike konsolideringsmidler. Lite forskning har imidlertid vært gjort på konsolidering av helleristninger på granitt, mer forskning har vært gjort på andre bergarter. Samtidig ligger helleristningene i en av Nord-Europas rikeste helleristningsområder, Østfold-Bohuslän, på granitt. Konsolidering av helleristninger på granitt ble derfor valgt som undersøkelsesområde for denne oppgaven, med formål å forsøke å finne ut hvorvidt helleristninger på granitt kan konsolideres. Oppgaven har omfattet litteraturstudier, undersøkelser og praktiske forsøk med et prøvemateriale. Konsolidering av granitt har blitt prøvd ut på en løsblokk fra Begby i Østfold, hvor det ligger flere helleristningsfelt. Studien som er gjort, har undersøkt konsolidering med Paraloid B72, vannglass (KRYSTAZIL 40), en alkoksysilan (SILRES BS OH 100) og presipitasjon av kalsitt på dette prøvematerialet. Av disse midlene fremsto SILRES BS OH 100 som det mest lovende. Dette middelet er naturlig kompatibelt med steinen, ettersom det består av SiO2 og binder til kvarts som finnes rikelig i granitt. Det så også ut til å trenge gjennom forvitringssonen i steinen. Disse resultatene er imidlertid mer usikre, grunnet undersøkelsesmetodene som ble benyttet (SEM-EDS), hvor det var vanskelig å skille mellom konsolideringsmiddelet og mineraler i steinen. Middelet mørknet imidlertid overflaten av steinen noe, og gjorde den mer skinnende. Oppgaven ble skrevet fra august til desember. Innen dette tidsrommet lot det seg dessverre ikke gjøre å utføre tester som kunne gi en indikasjon på langtidsholdbarhet av de ulike behandlingene, dette er derfor et område som står som svært relevant for videre forskning.