Abstract
Denne masteroppgaven i malerikonservering tar for seg konserveringsprosessen av et kvinneportrett. Hovedvekten i oppgaven ligger på behandlingsinngrepene og valg av materialer og metoder innenfor dette. Portrettet er malt med olje på lerret og måler 75 x 59 cm i høydeformat. Eier av maleriet er Glomdalsmuseet i Elverum. Maleriet er ikke signert og kunstneren og den portretterte var ikke kjent da maleriet ankom studiet. Tidligere eier(e) var/er også ukjent.
Et av målene i oppgaven var å forsøke å finne hvem den portretterte var og plassere maleriet i en kunst- og kulturhistorisk kontekst. Det var også et mål å identifisere originale og sekundære materialer og teknikker benyttet i maleriet. Maleriets tilstand ble vurdert og denne informasjonen dannet grunnlag for valg av behandlingsinngrep. Det ble anvendt en rekke ulike undersøkelsesmetoder for å skaffe denne informasjonen.
Til den kunst- og kulturhistorisk delen av oppgaven ble Riksantikvarens portrettarkiv gjennomsøkt, i tillegg til portretter registret i databasen Primusweb tilgjengeliggjort på internett. Til denne delen av oppgaven ble det også benyttet slektsforskningssider via internett og kunst- og kulturhistorisk litteratur. I undersøkelsene av maleriet ble det anvendt ulike fotoanalytiske teknikker, samt instrumentelle metoder som XRF og SEM-EDX for identifisering av uorganisk materiale. FTIR ble benyttet for undersøkelse av ferniss og bindemiddel i overmalinger. Alle grafer og spektra fra analyseresultatene samt fotodokumentasjon av hele konserveringsprosessen er samlet bak i oppgaven.
Ut i fra de kunst- og kulturhistoriske undersøkelsene kom det frem at den portretterte var Magdalene Frantzdatter Bergmand Holter, gift med kjøpmann Jens Hellesen Holter. På grunnlag av personhistorikken, kunsthistorie og hår- og klesmoter er en sannsynlig datering av maleriet begynnelsen av 1700-tallet. De originale materialene og teknikkene som er benyttet i maleriet er tradisjonelle og var vanlig i bruk på denne tiden.
Da maleriet ankom konserveringsstudiet (januar 2007) var det i en svært nedbrutt tilstand. Det gjaldt hovedsakelig lerretskantene som var fragmenterte og hadde løsnet fra blindrammen på flere områder. Lerretet var særdeles bulkete og ujevnt og det var mye løs og avskallet maling, særlig langs kantene. Portrettet var dessuten svært skittent. Maleriet var spent opp på sin originale blindramme og det ble antatt at oppspenningen var original, men lerretet var på enkelte områder stiftet til blindrammen med sekundære stifter. Det var også spor etter andre tidligere behandlingsinngrep. Maleriet har sannsynligvis vært renset en eller flere ganger for ferniss og det var store områder som var overmalt. Det var i tillegg påført en ny sekundær syntetisk ferniss på deler av maleriet. Med utgangspunkt i undersøkelsene av maleriet og etiske retningslinjer i konservering, ble det besluttet å gjennomføre flere behandlingsinngrep. Herunder strukturelle inngrep, rensing og visuelt reintegrering. Hovedmålet med inngrepene var å stabilisere maleriet strukturelt slik at videre nedbrytning reduseres. Det var også et mål å gjenopprette maleriets estetiske funksjon på basis av maleriets originale uttrykk og opprinnelige utseende som ble kartlagt av malerianalysene. Gjennom flere vurderinger ble det besluttet å rense maleriet selektivt for ferniss og overmalinger.
This Masters thesis in painting conservation addresses the conservation process for a portrait of a woman, focusing on the treatments and selection of materials and methods. The portrait is oil on canvas and measures 75 cm x 59 cm, in upright format. The painting is owned by the Glomdal Museum, in Elverum, Norway. The painting is not signed and both the artist and woman portrayed were unknown when the Masters programme acquired the painting. The previous owner(s) was/were also unknown.
One of the objectives of this thesis was to attempt to discover the identity of the portrait subject and place the work in an art history and cultural context. Another objective was to identify original and secondary materials and techniques employed in the painting. The condition of the painting was evaluated, using a series of various examination methods, and that information provided the foundation for the choice of treatments.
The art history and cultural context was investigated using the portrait archive at the Directorate for Cultural Heritage in Norway, as well as portraits registered in the online Primusweb database, online genealogy sites, and literature on art history and cultural history. The physical examination of the painting included various photoanalytical techniques and, to identify inorganic material, instrumental methods such as XRF and SEM-EDX. FTIR was also used to examine the varnish and binding media in the overpainting. All graphs and spectra from the analysis results, as well as photo documentation of the entire conservation process, are collected at the end of this thesis paper.
Research revealed that the portrait subject was Magdalene Frantzdatter Bergmand Holter, married to Jens Hellesen Holter, a merchant. Based on personal history, art history, and hair and clothing fashion, a probable dating of this painting was determined to be the early 1700’s. The original materials and techniques used in the painting are traditional and were commonly used at that time.
When the painting arrived at the conservation programme (January 2007), it was in very poor condition. The edges of the canvas were fragmented and had loosened from the canvas strainer in several areas. The canvas was particularly bumpy and uneven, and there was a lot of peeling paint, especially along the edges. In addition, the portrait was extremely dirty. The painting was on the original canvas strainer, but in some areas, the canvas had been stapled to the strainer with secondary staples. A new, secondary varnish had also been applied to portions of the painting. Based on the examination of the painting, and ethical guidelines for conservation, several treatments were determined, including structural operations, cleaning, and visual reintegration. The main objective of these operations was to structurally stabilise the painting and reduce further deterioration. Another goal was to restore the aesthetic function of the painting, based on its original expression and appearance, as mapped by material analyses. After further evaluations, it was decided to selectively clean varnish and overpainting from the painting.