Abstract
Det finnes en mengde metoder for å konservere jern. De har alle sine styrker og svakheter, det er først og fremst tilstanden materialet som skal konserveres som avgjør valg av metode. Spesielt problematisk er det med svært nedbrutt jern som i årevis har ligget lagret i påvente av en konserveringsbehandling. Ulike metoder for stabilisering blir gjennomgått, og prøvd ut på arkeologisk jern. Ved å måle mengden klorider som er fjernet, og mengden som er igjen, kan man si noe om effekten av behandlingen. Flere forsøk på å gjøre disse målingene ved hjelp av en kloridsensitiv elektrode ble foretatt, uten at det gav noen gode resultater. Korrosjonslagene til flere gjenstander ble studert og analysert, og de viste seg å inneholde mye svovel. Det ble foretatt en elementanalyse av tverrsnitt ved hjelp av energidispersiv røntgenfluorescens i et elektronmikroskop, og røntgendiffraksjon av korrosjonslagene.