Abstract
Denne masteroppgaven handler om konserveringen av en ridesal fra Kulturhistorisk i Oslo. Det blir gjennomgått salens historie, både før den kom på museet og på museet. Stilhistoriske sammenligninger blir gjort for å sted- og tidfeste gjenstanden. Omfattende beskrivelser av gjenstanden som helhet og detaljer blir gjennomgått. En kommer inn på konstruksjon, materialer, teknikk og dekor. Dette er interessant informasjon om gjenstanden som historisk dokument. Ridesalen er en kompositt gjenstand, som består av flere ulike materialer. I denne oppgaven blir det lagt vekt på lærmaterialet. Det blir gjort både indirekte og direkte analyser og tester på materialet, for identifikasjon og tilstandsbestemmelser. Dette blir gjort for å finne ut mer om gjenstanden og dens produksjon, men også for å kunne gi den den rette behandling og oppbevaring. Når det kommer til behandling av gjenstanden, blir det i denne oppgaven sett på hvordan en kan konservere den på en restrektiv måte. Det blir lagt vekt på reversibilitet og minimal inngripen. De etikske vurderingene som ligger til grunn for valg av behandlingsmetode blir diskutert. De aktuelle behandlingene blir testet ut, og selve behandlingen som blir valgt er gjennomgått kort. Det blir lagt vekt på tørr rengjøring og forsiktig fukting av noen deler. Den historiske verdien til gjenstanden veies som viktigere enn den estetiske verdien. Hovedvekten av konserveringen av denne salen blir lagt på indirekte metoder. Det blir lagt mye arbeid i å lage en støtte som er spesialdesignet til akkurat denne gjenstanden. Det viktige er å støtte konstruksjonen, å avlaste gjenstanden og å holde alle delene sammen. Tilslutt blir det gjennomgått rutiner og forholdsregler for oppbevaring og eventuell utstilling.