Konserveringen av en Oliver skrivemaskin med et skrivemaskintrekk i gummiert tekstil : Hvordan bevare en gjenstand når materialet i seg selv begrenser bevaringspotensialet?

Abstract

Denne masteroppgaven handler om undersøkelsen og konserveringen av en todelt gjenstand: En Oliver skrivemaskin, modell nr. 10, og et tilhørende skrivemaskintrekk i gummiert tekstil. Gjenstanden er i Norsk Teknisk Museums eie. Som problemstilling for undersøkelsen ble det valgt å fokusere på hva som påvirker den langsiktige stabiliteten til gummiert tekstil, siden gummi av mange regnes som et materiale som er dømt til å gjennomgå hurtig nedbrytning. Litteraturstudier og en grundig, visuell undersøkelse av gjenstanden dannet grunnlaget for valg av analysemetoder. Disse ble avgrenset til pH-tester, Fourier transformasjon infrarød spektroskopi (FTIR), og undersøkelse i ultrafiolett lys og i optisk mikroskop. Analysene viste at skrivemaskintrekket var i en temmelig dårlig tilstand, og selv om gummien var svært stiv og sårbar, virket tekstilet å være temmelig stabilt. Under den innledende undersøkelsen ble det fastslått at tekstilet er den delen av trekket som gir dette strukturell stabilitet, men fordi tekstilet er svært skjørt uten den overliggende gummien, oppstår det svært lett skader som rifter og hull når biter av gummien faller av. Når gjenstanden er ferdig konservert, anbefales det derfor å ha strenge restriksjoner på håndtering av skrivemaskintrekket, for at dette skal kunne bevares i et langsiktig perspektiv. Det ble valgt å fokusere på aktive konserveringsmetoder i stedet for å lage et oksygenfritt miljø til gjenstanden, som er en passiv konserveringsmetode. Årsaken til dette er at et oksygenfritt miljø er svært krevende å skape, og må sjekkes og vedlikeholdes jevnlig. Dette ble vurdert som lite hensiktsmessig, fordi en passiv behandling dermed ville pålegge museet en uforholdsmessig stor ressursbruk i forhold til gevinsten med bare å bevare én gjestand på denne måten.

Selv om svakheten til gummimaterialet medførte en tidsramme for bevaring begrenset til maksimalt 100 år inn i fremtiden, ble det gjort noen grep for å bedre bevaringssituasjonen til trekket. Det ble konstruert en støtte som gjør at trekkets opprinnelige form ivaretas, samtidig som dette kan studeres uten nevneverdig håndtering. I tillegg ble rifter og hull reparert med farget crepeline-silke som ga trekket ytterligere strukturell stabilitet. Til reparasjonen ble det brukt en 15 % bufret løsning av Klucel G (hydroksypropylcellulose) i destillert vann. Dette gjør reparasjonen vannløselig og dermed teoretisk reversibel, i tilfelle det i fremtiden skulle bli funnet en bedre konserveringsmetode for gummiert tekstil enn de som er tilgjengelige per idag.

This master thesis concentrates upon the examination and conservation of an object in two parts: A typewriter model no. 10 from the Oliver typewriter co., and a protecting dust cover made of rubberized textile. It is owned by the Norwegian Technical Museum. The research question focuses on how the long term stability of rubberized textile is influenced by different agents of degradation, because rubber is generally accepted as a material doomed to degrade quite quickly. Literature and a thorough visual examination was the platform for choosing relevant analytical methods. These were limited to pH tests, Fourier transform infrared (FTIR) spectroscopy and examination under ultraviolet (UV) light and optical microscopy. The analyses showed that the condition of the typewriter cover was poor, and even though the rubber was stiff and vulnerable, the textile seemed quite stable. The textile gives the cover its structural stability, as seen during the preliminary visual examination. But this stability is limited were the rubber is missing, and because of this, the result can easily be tears and holes during handling. So in order to conserve the cover, handling should be restricted when the object is returned to the museum. This thesis focuses on active conservation methods as opposed to passive methods like creating an oxygen free environment. The reason for this is that such an environment is very hard to create and maintain, and the object must be checked regularly. This was judged as unfitting, since such a treatment would have bounded an unnecessary amount of the museums resources for the conservation of just one object.

Even though the rubbers inherent weaknesses means a time frame for preservation limited to a maximum of 100 years, some methods were found to preserve the typewriter cover. A support was constructed to preserve the cover in its original shape, and arrange it so that it can be studied without unnecessary handling. In addition to this, tears and holes were repaired with coloured silk crepeline to give the cover some extra structural stability. The repairs were done with a 15 % buffered solution of Klucel G (hydroxypropyl cellulose) in destilled water. This should make the repairs at least theoretically reversible because water dissolves water based glues. It is to be hoped that this reversibility will some day come in handy, because in the future a better conservation method is found for rubberized textile than those available to us today.