Tarmskinn og Tarmskinndrakter : En undersøkelse av tarmskinn, ved hjelp av akslerert aldring av et testmateriale og en undersøkelse av syv tarmskinndrakter

Abstract

Tarmskinn ble i arktiske strøk brukt til å lage regntette og vindtette anorakker som hovedsakelig ble anvendt utenfor en annen pels. Denne oppgaven tar for seg materialet tarmskinn og oppgaven er basert på syv tarmskinndrakter som Kulturhistorisk museum i Oslo eier. Hensikten var å undersøke hvordan tarmskinn og drakter laget av tarmskinn påvirkes av å være i en museumskontekst. Ettersom tarmskinn er lite beskrevet i litteraturen la dette grunnlaget for en tredelt problemstilling med hovedtemaer inkludert underspørsmål; 1.Tarmskinnets strukturelle oppbygging; Hva er tarmskinn og hvordan er den strukturelle oppbyggingen til tarmskinn? 2.Makroskopiske og mikroskopiske undersøkelser; Hvilke undersøkelsesmetoder er egnet i en tilstansundersøkelse av tarmskinn og er det mulig å si noe om tilstanden til tarmskinn på bakgrunn av en visuell undersøkelse på makroskopisk plan? 3.Nedbrytning og nedbrytningsrate; Kan et kunstig aldret tarmskinn si oss noe om hvordan miljømessige faktorer som lys og varme påvirker tarmskinnet og kan et kunstig aldret tarmskinn relateres til en virkelig museumskontekst og kan den si oss noe om nedbrytningsraten til tarmskinn med tanke på langsiktig bevaring? Et nytt tarmskinn ble derfor bearbeidet og utsatt for to aldringsregimer. En undersøkelse av draktene til KHM sammen med en undersøkelse av testmaterialet ga grunnlaget får å finne ut at problemstillingene over. Tarmskinn er et kollagenbasert materiale og det ble funnet ut at tarmskinnet trolig produseres av det tarmlaget som heter submucosa. Fibrene er lange og stort sett orienter parallelt i forhold til hverandre og beveger seg i to ulike retninger, som i to motgående helikser. Hovedfibernettverket er vevet sammen i et slags grindmønster og er igjen dekket av et lite nettverk av fibriller og fibrillbunter. Denne strukturen gir tarmskinnet styrke og fleksibilitet utnyttet til og egner seg av den grunn til å produsere klesdrakter. Undersøkelsesmetodene som ble anvendt i denne oppgaven baserer seg på metoder utviklet for liknede kollagenbaserte materialer som skinn, lær og pergament. Analysemetodene som ble brukt var en visuell analyse på makroskopisk plan, sammen med en fibervurdering og en vurdering av kollagenets hydrotermisk stabilitet på mikroskopisk plan. Samt en undersøkelse under elektronmikroskop (SEM) på mesoskopisk plan. Undersøkelsene viste at en vurderinger av kollagenets hydrotermiske temperatur sammen med en fibervurdering egnet seg til å undersøke tarmskinnets grad av nedbrytning. Resultatene fra undersøkelsene viste også at det ikke var mulig finne en sammenheng mellom tarmskinnets tilstand på bakgrunn av en visuell undersøkelse på et makroskopisk plan sammenlignet mot en undersøkelse av kollagenets hydrotermiske stabilitet foretatt på mikroskopisk plan. Det beredede tarmskinnet ble utsatt for to aldringsfaktorer, lys og varme. Resultatene viste at begge faktorene førte til en nedbrytning som var mulig å fastsette på bakgrunn av en vurdering av kollagenets hydrotermiske stabilitet. Det var ikke mulig å fastesette hvorvidt en av disse faktorene hadde en større eller mindre betydning for tarmskinnets bevaringstilstand. Det viste seg vanskelig å knytte det kunstige aldrede tarmskinnet opp mot en spesifikk utstillingskontekst, med tanke på nedbrytning og nedbrytningsrate. Allikevel viste det at et kunstig aldret tarmskinn kan brukes sammen med en undersøkelse av reelle gjenstander. Sammen kan disse gi nyttig informasjon om tarmskinnet struktur og oppbygging.