Tilbakeføring av fukt til tørt, tidligere vanntrukket og ubehandlet arkeologisk lær : En undersøkelse av effekt og resultat av ukontrollert tørking, gjenhydrering og konservering

Abstract

Masteroppgaven er en materialebasert oppgave hvor forskningsmaterialet er vanntrukket arkeologisk lær. Det regnes som svært viktig at slikt materiale ikke tørker før det er behandlet da tørkeprosessen fører til fysiske skader som krymping, stivhet og deformasjon. Dette resulterer i et materiale mer utsatt for videre nedbrytning og forringing av informasjonspotensialet. Her blir først effekten av tørkeprosessen undersøkt med fokus på hvilke skader dette påfører materialet. Deretter undersøkes muligheter for å gjenhydrere læret slik at det kan behandles med allment akseptert konserveringsbehandling. Under oppgavens generelle metodikk beskrives og begrunnes valg av de eksperimentelle forsøk på gjenhydrering, valg av konserveringsbehandling og hvilke analysemetoder som benyttes for å undersøke tilstand og endring av denne i vanntrukket arkeologisk lær. Forsøkene som skal utføres er svelling i vann, 0.001 M saltsyre, 0.01 M saltsyre, 0.001 M natriumhydroksid og 0.01 M natriumhydroksid. I teorikapittelet presenteres og forklares den teori som danner grunnlaget for forståelse av lær som materiale, dets fysiske og kjemiske oppbygning, fremstilling og nedbrytningsmekanismer. Karakteristikker ved vanntrukket arkeologisk lær og vanlige behandlingsmetoder for slikt materiale diskuteres. Her presenteres også de prinsipper som utnyttes for å tilbakeføre fukt til tørt lær gjennom svelleprosesser. De er osmotisk og lyotropisk svelling, og er kjent fra lærfremstillingen. I oppgavens praktiske del gjennomføres forsøk med ukontrollert tørking av lær og deretter forsøk på gjenhydrering. De gjenhydrerte prøvene skal videre behandles som vanntrukne med PEG 400 impregnering og frysetørking. Det gjøres undersøkelser og analyser på tre nivåer for å vurdere effekt av forsøkene; på makronivå, av fibernettverket og undersøkelse av kollagenets stabilitet. Resultatene fra forsøkene viser at tørkeprosessen ikke fører til strukturkollaps i det aktuelle materialet og svelleforsøkene reverserer de negative effektene av tørkeprosessen på makronivå. Det er vanskelig å trekke slutninger om effekten av forsøkene på fibernivå da analysene gir enten svært homogene resultater eller viser store variasjoner. Det konkluderes med at alle forsøkene var vellykket i den forstand at de innførte ønsket endring til materiale, men at behandling med saltsyre og natriumhydroksid ikke er forenelig med konserveringsprinsippet om minimal inngripen og bevaring av materialer. Forsøket med vann ga tilsvarende resultater og kan være egnet til å gjenhydrere tørt, tidligere vanntrukket lær som har tørket uten behandling.