Borgerlig samarbeid 1977 - 1983 : ultimatum og pragmatisme i et politisk samarbeid

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på utviklingen av det borgerlige samarbeidet i perioden 1977-1983. Hovedproblemstillingen knyttet til denne tidsperioden er hvorfor og hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet holdt fast på samarbeidslinjen i hele perioden. Jeg tar utgangspunkt i vurderingene av det borgerlige samarbeidet innad i partiene, for å identifisere hvilke faktorer som gjorde seg gjeldende i utviklingen av dette samarbeidet.

Tanken om det brede borgerlige samarbeidet hadde blitt gjenreist foran stortingsvalget i 1977. Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var med det beredt til å samarbeide i regjering hvis valgresultatet tilsa det. Istedenfor ble det fire nye år i opposisjon. I denne perioden kom det klart frem at de politiske motsetningene, først og fremst mellom Høyre og sentrumspartiene, var betydelige. Innad i sentrumspartiene var det blant mange også en betydelig skepsis til et samarbeid med Høyre. Tanken om et borgerlige samarbeidet var ikke bare problematisk mellom partiene, men også innad i partiene. Men perioden viste også at samarbeidslinjen som hadde blitt etablert foran stortingsvalget i 1977, påvirket partiene i opposisjon. De problemene som oppstod i opposisjon skapte vanskeligheter for det borgerlige samarbeidet, men resulterte ikke i at målet om en borgerlig trepartiregjering ble forlatt. De tre partiene gikk til valg som et regjeringsalternativ også i 1981.

14. oktober 1981 tiltrådte Kåre Willoch som Norges nye statsminister. Han skulle lede den første rene Høyre-regjering etter annen verdenskrig. Dette var et stort øyeblikk for partiet Høyre, men ikke for det brede borgerlige samarbeidet. Den rene Høyre-regjeringen kom som et resultat av at partiene ikke oppnådde målet om en borgerlig flertallsregjering. Men samarbeidet mellom de tre partiene fortsatte, KrF og Sp gikk med på å være parlamentariske støttepartier for Høyre-regjeringen. Denne samarbeidsformen varte ikke lenger enn til 8. juni 1983, da KrF og Sp gikk inn i Willoch-regjeringen. Samarbeidsformen som det ikke var mulig å oppnå etter stortingsvalget i 1981, var under to år senere blitt en realitet.