Baglenes organisering 1196-1202 : en analyse av tendensen i birkebeinertradisjonen

Abstract

Denne oppgaven tar for seg baglernes organisering i perioden 1196 til 1202. For å analysere denne, ble det tatt utgangspunkt i den marxistiske tendenskritikken. Den hevder at det oppstår en tendens ut fra de rådene interesseforholdene i den gitte historiske konteksten. Jeg hevder at Sverres sagas portrettering av baglerne er del av et forsoningsprosjekt mellom baglerne og birkebeinerne. Det medførte at sagaen ikke gir en korrekt beskrivelse av baglerorganiseringen. Det var tre krefter som kunne binde baglerne sammen. Det var kongsemnet Inge, biskop Nikolas eller stormennene som gruppe. Inge ble framstilt som helt uvesentlig i sagaen. Men i kapittel to ble det vist at han hadde faktisk betydning, noe som spesielt gjaldt på slutten av perioden. I kapittel tre viste jeg at Nikolas ikke var den verdslige lederen har vanligvis har blitt tolket til å være, men at han hadde stor betydning for å synliggjøre kirkens støtte til baglerne. I kapittel fire tok jeg for meg tendensen i beskrivelsen av stormennene. Jeg viste her at de ble underkommunisert i sagaen. I kapittel fem analyserte jeg hele flokken under ett. Det ble vist at stormennene var den drivende kraften. De hadde en lokalt basert makt, og organiserte seg i et nettverk for å bekjempe Sverre. Samtidig var Inge viktig for at de kunne delta i det politiske spillet, og Nikolas hadde betydning for å synliggjøre flokkens støtte hos kirken. Dette forhindrer at vi kan snakke om en helt ren horisontal organisering. I konklusjonen ble det gitt et bidrag til diskusjonen om den norske rikssamlingen, og hvilken betydning mitt metodiske perspektiv kan ha for annen forskning.