"Her er Qvindfolkene meget drivtige" : topografenes syn på markedsrettet arbeid og forbruk i Norge og Sverige 1750-1800

Abstract

Jeg har i min masteroppgave undersøkt topografenes vurderinger og holdninger til kvinners markedsrettet arbeid og forbruk i Norge og Sverige 1750-1800. Topografisk litteratur var skrevet hovedsakelig av embetsmenn med den hensikt å samle inn nøyaktig kunnskap slik at forbedringer kunne gjøres i ulike distrikter. Jeg har funnet et positivt syn på kvinners bidrag til lokaløkonomien i litteraturen. De beskrev kvinners salgsnæringer som omfattende i mange områder i Norge og Sverige, og både næringene og kvinnene som produsenter ble ansett som viktige for landets velstand. Jeg tror den positive holdningen bunner i motivasjonen bak den topografiske litteraturen, nemlig et ønsket om at områdene skulle forbedres. Ønsket hang tett sammen med økonomiske ideer i perioden, hvor den innenlandske produksjonen skulle styrkes, så utenlandske varer kunne erstattes med varer produsert i landet. Det fikk topografene til å vurdere kvinnene som en viktig ressurs for å oppnå den ønskede tilstanden.

Et annet viktig punkt har vært topografenes vurderinger og holdninger til forbruk. Den vestlige verden ble mer markedsorientert i perioden, og en forklaring vektlegger en endring i økonomisk atferd på husholdsnivå. Til tross for synkende reallønner vokste husholdets samlede kjøpekraft fordi flere medlemmer jobbet hardere for å kjøpe mer og annerledes varer. Topografene så viktige kjennetegn ved atferdsendringen, men beskrev det økende forbruk som negativt, både moralsk og økonomisk. Deres vurderinger av forbruk kan sees på som en del av en større debatt omkring luksus i Europa. Det er heller ingen store kontraster mellom de svenske og norske topografene, noe som åpner opp for et spørsmål om det også var lignende holdninger i annen europeisk topografisk litteratur.