Verket og beskrivelsen : En metodologisk analyse av Theodosius` antipagane lover

Abstract

Det er en utbredt oppfatning at man må se beskrivelser i forhold til sin kontekst. Det er ikke like utbredt å se konteksten som det som også skaper beskrivelsene. I 391 og 392 utstedte keiser Theodosius lover som krevde at pagane templer skulle stenges og at all romersk kult skulle opphøre. Historikere beskriver disse lovutstedelsene forskjellig. Tarald Rasmussen skriver at lovene førte til at kristendommen: ”…står alene igjen på slagmarken.” Averil Cameron skriver: ” …the ban was neither complete nor universally applied.” Hvorfor beskrives lovutstedelsene såpass forskjellig?

Inspirert av teoriene til metodologer som Robert Berkhofer, Hans-Georg Gadamer, Hayden White og Paul Ricoeur, vil det i denne oppgaven introduseres en systematisert metode som skal gjøre det lettere å organisere og avdekke historikerens valg og underliggende føringer i historieverk. Hensikten er å vise hvordan meningsinnholdet i et verk preges av teoretiske implikasjoner så vel som hvordan historikeren avgrenser i tema, tid og rom. Dette er utgangspunktet for en inn gående analyse av verket til Michael Grant, The fall of the Roman Empire: A reappraisal, og verket til Averil Cameron, The Later Roman Empire: AD. 284-430. I den sammenheng blir det drøftet en rekke metodologiske utfordringer innenfor senantikk historieskrivning. Her tvinges ofte historikerne til å ta kontroversielle valg i et mangelfullt kildegrunnlag, forholde seg til omfattende strukturer og prosesser, og ta stilling til religiøse og moralske aspekter i et ”umoderne” samfunn. Dette gjør senantikk historieskrivning metodologisk interessant på generelt grunnlag.