Vilje til fred? : utvikling og endring av amerikansk diplomati i Midtøsten under Clinton og Bush 1993-2009

Abstract

I 2007 innkalte president George W. Bush til en konferanse i Annapolis, USA. Til Annapolis kom palestinernes president Mahmoud Abbas, Israels statsminister Ehud Olmert, samt representanter fra en rekke arabiske stater. Temaet for konferansen var den israelsk-palestinske konflikten og hvordan en fredsprosess kunne komme i gang igjen. For første gang på flere år engasjerte USA seg i fredsprosessen mellom Israel og palestinerne med en uttalt ambisjon om at israelere og palestinere skulle nå en fredsavtale innen utgangen av 2008. Hvorfor tok Bush-administrasjonen først i 2007 et slikt initiativ? Det var så langt tilbake som i år 2000 at USA, under den daværende presidenten Bill Clinton, forrige gang var vertskap for fredssamtaler mellom Israel og palestinerne. Det aktive amerikanske fredsdiplomatiet under Clinton kulminerte i 2000 med et toppmøte på Camp David. Dette toppmøtet var Clinton-administrasjonens siste høyprofilerte forsøk på å mekle frem en fredsavtale. Endringen i USAs engasjement og intensiteten på diplomatiet i Midtøsten virker slående, dersom en sammenlikner George W. Bushs periode som president med Bill Clintons periode som president. I perioden 1993 til 2009 så det ut til å ha forekommet betydelige endringer i det amerikanske diplomatiet i Midtøsten. Denne oppgaven ser nærmere på følgende spørsmål: Hvordan og hvorfor endret amerikansk Midtøsten-politikk seg i perioden 1993 til 2009? Den første hovedproblemstillingen besvares ved å redegjøre for hva de to administrasjonene gjorde. Den andre hovedproblemstillingen besvares ved å gjøre rede for hvilke aktører og strukturer som var avgjørende for amerikansk diplomati i Midtøsten i denne perioden og vise hvordan disse aktørene og strukturene virket inn på amerikansk Midtøsten-politikk. Denne oppgaven avgrenses ved at den fokuserer på USAs rolle som fredsmekler mellom Israel og palestinerne.