Norske forestillinger om Tyskland og tyskere fra 1945 til 1949

Abstract

I denne oppgaven blir norske forestillinger om Tyskland og tyskere fra den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 fram til opprettelsen av de to tyske statene høsten 1949 kartlagt og analysert. Gjennom et bredt utvalg av kilder blir disse forestillingene undersøkt på ulike nivåer av det norske samfunn. Fra regjeringen og stortinget, partier og fagbevegelsen, pressen, kirken, humanitære hjelporganisasjoner til soldatene i Tysklandsbrigaden.

Under annen verdenskrig ble Tysklands fremtidige skjebne særlig diskutert i eksilmiljøene i Stockholm og London. Her var det to svært forskjellige syn som kom til uttrykk. I Stockholm ble nazismen forklart ut fra sosiale og økonomiske forhold, og det ble lagt vekt på at det fantes et "annet Tyskland" - et antinazistisk, demokratisk Tyskland - som måtte spille en avgjørende rolle i gjenreisningen av et tysk demokrati. I London ble nazismen i stor grad forklart som et utslag av en særegen tysk mentalitet, som en egenskap ved det tyske folk. Tyskland måtte derfor underlegges langvarig alliert kontroll, og det ble hevdet at det ville gå generasjoner før det kunne bli tale om et selvstendig Tyskland. Gjennom denne oppgaven blir det undersøkt hvordan og i hvilken grad disse ulike holdningene ble opprettholdt, eller endret seg i møte med etterkrigstidens realiteter.