”Den tvetydige nasjonen” : en analyse av det bolivianske politiske partiet MNRs ideologi, 1935-1952/53

Abstract

”Revolusjonen” 9. april 1952 i Bolivia var en av de mest omfattende revolusjonene i Latin-Amerika på 1900-tallet. De mest umiddelbare og konkrete resultatene var allmenn stemmerett, jordreform og nasjonalisering av gruvene. Ifølge den meksikanske sosiologen Fernando Mayorga var det denne samfunnsomveltningen som skapte dagens bolivianske nasjon. ”Revolusjonen” var den hendelsen som for alvor introduserte tidligere ekskluderte grupper som indianerne, bøndene, middel- og arbeiderklassen på den politiske arenaen i Bolivia og den ”skapte for første gang kanaler for direkte deltakelse på den politiske arenaen” for disse befolkningslagene. Til tross for dette er den paradoksalt nok ”Latin-Amerika minst studerte sosiale revolusjon”.

Denne masteroppgaven studerer bakgrunnen for den bolivianske revolusjonen gjennom å studere ideologien til MNR (Movimiento Nacional Revolucionario – Den nasjonale revolusjonære bevegelsen), partiet som spilte en ledende rolle og kom til makten i april 1952. Ideologien (kjent ”revolusjonær nasjonalisme”) skal jeg prøve å analysere i sammenheng med endringsprosessene i landbruket og gruveindustrien i tidsrommet 1935-1952 (som er perioden dette arbeidet omfatter). ”Den revolusjonære nasjonalismen” var en blanding av marxisme, liberalisme, nasjonalisme og indigenismo (”opphøying av indianernes plass i samfunnet”), noe som førte til en del tvetydigheter og indre spenninger i dette tankesettet. Det argumenteres i dette arbeidet for at de ideologiske spenningene i MNRs politiske tenkning har en nær sammenheng med det bolivianske samfunnet på 1930- og 40-tallet, og den kompliserte økonomiske og sosiale orden som hersket her.

De sentrale konklusjonene i oppgaven er at MNR byttet ut den koloniale to-delingen”indianer”/”spanjol” (basert på kaste/stand) med et klasse- og nasjonsperspektiv der dikotomien ”nasjon”/”anti-nasjon” var de sentrale begrepsparene. Partiets nasjon besto av middelklassen, arbeiderklassen og de indianske bøndene. De tradisjonelle elitene som ifølge MNR manglet fedrelandsfølelse, de store gruveeierne, ”den internasjonale finanskapitalismen” og de jødiske innvandrerne (og alle som sto i ledtok med disse) ble definert som ”anti-nasjon” av partiet.

Spesielt sentral i nasjonsspørsmålet var diskusjonen om indianergruppenes plass i det bolivianske samfunnet. Denne oppgaven argumenterer for at ”den revolusjonære nasjonalismen” ikke så indianerne som en ”rase”, men som en klasse. Måten disse gruppene skulle ”integreres”, ”siviliseres” og ”moderniseres” på var blant annet ved å bli selveiende bønder (campesinos), lære spansk og få stemmerett.