Abstract
Temaet for denne oppgaven er den spesielle statusen Tanzania fikk i Norge i 1970- og 1980-årene, og hvordan dette kom til uttrykk i fremstillinger av landets politiske og økonomiske utvikling, i norsk forvaltning og på politisk nivå. Oppgavens hovedproblemstilling er i hvilken grad en idealisering av Tanzania kom i veien for realistiske fremstillinger av landets mer kritikkverdige forhold. Jeg har spesielt vurdert fremstillingene av Tanzanias menneskerettslige situasjon, knyttet til den tanzanianske befolkningens sivile og politiske rettigheter, samt i forbindelse med tvangsflyttingspolitikken i perioden 1973-76, og sett på fremstillinger av tanzanianske myndigheters økonomiske politikk, særlig i perioden fra 1978 og frem til Nyereres avgang i 1985.
Ved siden av å identifisere tendenser i norske fremstillinger av Tanzanias kritikkverdige forhold, har jeg drøftet mulige årsaker
til at Tanzania ble vurdert og fremstilt på ulike måter, blant
ulike aktører.
Gjennom analyse av forvaltningens rapporteringer fra Tanzania til Oslo, Stortingsmeldinger, innstillinger og debatter, samt intervjuer av sentrale aktører i Tanzania-debatten, har jeg formulert to overordnede svar på oppgavens hovedproblemstilling;
1) Fremstillingene av Tanzania var preget av sterke motsetninger, både i forvaltningen og på politisk nivå, gjennom hele perioden.
2) I hoveddelen av fremstillingene av Tanzania var det likevel en tendens at en idealisering av Tanzania kom i veien for nyanserte fremstillinger av landets menneskerettslige og økonomiske forhold,
på begge nivåer, gjennom hele perioden. Når det gjelder årsaker til diskursen som etablerte seg rundt Tanzania i Norge, er ideologisk identifisering en vesentlig faktor, men jeg viser også i oppgaven hvordan utviklingsforståelse, kunnskapsnivå, politiske hensyn og polarisering var med å prege og legge rammer for den norske
Tanzania-debatten.