Mellom «Deutschtum» og «Judentum» : sionistenes reaksjoner på antisemittismen i Tyskland 1919-1924

Abstract

Ved inngangen til Weimar-republikken nådde antisemittismen i Tyskland en brutalitet uten sidestykke sammenlignet med situasjonen under Keiserriket. Antirepublikanske og antisemittiske grupper, som var dypt skuffet over krigsnederlaget og monarkiets fall, samlet krefter og rettet sin antisemittiske skyts mot de tyske jødene, de tradisjonelle syndebukkene i det tyske samfunnet.

Brutaliseringen av antisemittismen ble en sterk utfordring for alle tyske jøder og ble møtt med til dels ulike forsvarsstrategier. Sionistene var av den oppfatning at økt bevissthet om sin jødiske identitet og respekten det ville skape hos øvrige tyskere i seg selv ville kunne minske antisemittismen i det tyske samfunnet. Denne posisjonen representerte dissimilasjon og stod i et motsetningsforhold til de liberale tyske jødenes assimilasjonsorientering. Sionistene vurderte antisemittismen også som en internasjonal utfordring som først endelig ville kunne bli løst gjennom opprettelsen av en jødisk nasjonalstat.

Temaet for masteroppgaven er hvordan de tyske sionistene oppfattet og reagerte på antisemittismen i Tyskland i perioden 1919 til 1924.