Abstract
Oppgaven handler om det norsk-britiske forholdet i forbindelse med EF- forhandlingene fra 30. juni 1970 til 22. januar 1972.
oppgaven er en empirisk basert narrativ fremstilling, med fokus på det politiske og diplomatiske beslutningsnivået. Et breder perspektiv kommer bare til syne gjennom denne gruppen.
Det var i hovedsak to temaer under forhandlingene som skapte vansker mellom Storbritannia og Norge, Fisk og jordbruk, og da med vekt på fisk. de andre temaene som behandles er budsjettbidraget,tollkvotespørsmålet og kapitalbevegelser og konsesjonslovgivning.
Enkelte tendenser står ut. For det første, var britene bekymret for at et norsk brudd i forhandlingene eller et senere nei, ville utrgjøre en trussel mot den norske vestvendingen.
Den andre tendensen var at britene, når deres oposisjon krevde det, ikke var villig til å gi etter i forhandlinger, selv om det strider mot norske interesser.
Det er et mønster som på ingen måte skiller seeg ut fra de tradisjonelle norsk-britiske relasjonene som var preget av dobbeltheten i et godt strategisk partnerskap, men mange og ofte harde konflikter om handel, økonomi og ressurser.