Enige og tro til Dovre faller? : en historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815

Abstract

Oppgaven er knyttet opp mot 1814- prosjektet, som skal være en del av 200-årsmarkeringen av grunnloven. Nærmere bestemt dreier oppgaven seg om Nordlands rolle i 1814-1815, med hovedfokus på valgene til Riksforsamlingen våren 1814, det ekstraordinære Storting i oktober 1814 og det første ordinære Storting i juli 1815. Geografisk sett er oppgaven avgrenset til Nordland, med noen skråblikk til Finnmark innimellom. Nord-Norge er, og var, en stor og uensartet region, og det vil dessverre ikke være mulig å se hele landsdelen under ett i en såpass begrenset fremstilling. I tillegg må man regne med at Finnmark særlig var ulikt Nordland i og med sin samiske befolkning, nærhet til Russland og spesielle handelsforbindelser. Jeg har derfor valgt å fokusere på det sørligste amtet som ikke ble representert på Eidsvoll. Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hva som skjedde i Nordland i løpet av 1814. Det er tre sentrale problemstillinger som har dannet utgangspunktet for dette arbeidet. For det første vil jeg finne ut hvorfor amtet ikke ble representert på Riksforsamlingen, et problem som har blitt viet svært liten plass i den generelle litteraturen. I forlengelsen av dette vil et interessant spørsmål være hvordan de politiske hendelsene i 1814 påvirket den politiske og institusjonelle integreringen av Nordland. Den siste sentrale problemstillinger er knyttet til de sentrale myndigheter: En ting er å se på hva som skjedde og ikke skjedde i Nordland i løpet av 1814 – men hvilken rolle spilte egentlig Kristian Fredrik og den sentrale administrasjonen i disse hendelsene? Et viktig poeng her er hvilken holdning de hadde til Nordland, og for så vidt Nord-Norge som helhet, og landsdelens mulighet til å bli representert på Riksforsamlingen.