I skyggen av 9. april : Forsvarets Overkommando i London og planleggingen av etterkrigsforsvaret

Abstract

Sammendrag av ”I skyggen av 9. april, Forsvarets Overkommando i London og planleggingen av etterkrigsforsvaret.”

Masteroppgaven ”I skyggen av 9. april” tar for seg Forsvarets Overkommando i London og planleggingen av etterkrigsforsvaret. Oppgaven har hovedfokuset vendt mot perioden 1941- 1945. Hovedproblemstillingen er hvilke konsekvenser det tyske angrepet mot Norge 9. april 1940, fikk for norske myndigheters forsvarsplanlegging under krigen.

Emnet er kjent fra tidligere forskning, men har som regel blitt drøftet som en del av en større sammenheng. Vi kan her nevne Olav Ristes London-regjeringa, Kjetil Skogrands Alliert i krig og fred, bind fire i Norges Forsvarshistorie og Hele folket i forsvar av Sigurd Sørlie og Hell K. Rønne. Denne masteroppgaven behandler mange av de samme kildene, men samtidig trekkes også nye kilder frem.

Tema for første kapittel gjenopprettelsen av Forsvarets Overkommando i London. Den første overkommandoen var blitt opprettet under felttoget mot tyskerne i mai 1940, men ble nedlagt da de norske styrkene kapitulerte. I februar 1942 besluttet norske myndigheter å gjenopprette Forsvarets Overkommando. Bakgrunnen for gjenopprettelsen var samarbeidsproblemer med britene og den britiske skepsis som rådet overfor norske militære myndigheter. Norske myndigheter, med forsvarsminister Oscar Torp i spissen, mente at en sterkere sentralisering av forsvarsledelsen var den eneste utvei.

I tillegg til å forbedre kontakten mellom britiske og norske militære myndigheter, ble planlegging av etterkrigsforsvaret også en oppgave for Forsvarets Overkommando. Dette er tema for kapittel to. Sentrale dokumenter er innstillingen fra det såkalte utvalg nr. 3 fra mars 1942, og Forsvarets Overkommandos prinsipper for et arbeidsprogram fra april 1944. Disse planene har stått sentralt i tidligere forskning, men prosessen i mellom disse planene er lite dekket. I denne masteroppgaven trekkes det frem dokumenter som tidligere ikke har blitt gjort rede for. Masteroppgave gir en bredere forståelse av prosessen fra 1942 og frem til 1944. Vi får også følge utviklingen videre og se hvordan planleggingen intensiveres utover høsten 1944.

Videreføringen av Londonplanleggingen er tema for kapittel tre. Her får vi se hvilke følge Forsvarets Overkommandos planer fikk for Forsvaret etter krigen, både direkte og indirekte. Som eksempler hentes frem etableringen av Heimevernet, norsk deltagelse i okkupasjonen av Tyskland, Norges medlemskap i Atlanterhavspakten og etableringen av totalforsvaret.

Konklusjonen viser at konsekvensene av 9. april fikk utslag på flere felter når det gjaldt planleggingen av etterkrigsforsvaret. For det første, tok Forsvaret et oppgjør med mellomkrigstidens forsvarspolitikk. Norske myndigheter måtte bygge et sterkere forsvar for fremtiden. For det andre, ble det tydelig for norske myndigheter at Norge ikke kunne regne med å bli stående alene i en ny stormaktskonflikt. Norge var avhengig av allierte. Til slutt, gav 9. april inspirasjon for etableringen av totalforsvaret. Forsvarets Overkommando slo fast at forsvarsberedskapen i fremtiden måtte baseres på sivile så vel som militære elementer. I forhold til tidligere forskning, er det tydelig at denne masteroppgaven er et betydelig supplement. Ved å trekke frem kilder som tidligere historikere ikke har vist, blir forståelsen av forsvarsplanleggingen som fant sted under krigen i London utvidet. Når dette er sagt, er det også tydelig at forfatteren og hans oppgave trer inn i rekken som representant for den tradisjonelle norske sikkerhetspolitiske forskningen.