En norsk FN-visjon? : norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955

Abstract

Oppgaven søker å se på bakgrunnen for den tilsynelatende sterke norske oppslutning om FN, ved å se på opinionsarbeid og norsk FN-politikk i perioden 1941-1955. Ved opprettelsen av FN var det etablert en norsk FN-visjon om en verdensorganisasjon for kollektiv sikkerhet. Sentralt i realiseringen av FN-visjonen var anstrengelser for samarbeid mellom stormaktene, sterk vekt på økonomiske og sosiale problemer, universalitet og understreking av rett og rettferdighet. Oppgaven viser at de norske beslutningstakerne opererte med en distinksjon mellom et kortsiktig og et langsiktig sikkerhetsperspektiv der FN på lang sikt skulle være det sikkerhetspolitiske alternativet.

FN-sambandet og Én Verden gjorde på hver sin måte et enormt arbeid i å opplyse om FN i Norge. De var begge en del av et transnasjonalt nettverk med søsterorganisasjoner i andre land. Mens FN-sambandet fokuserte på FN der og da, og lite på hvordan FN skulle fungere i fremtiden, hadde Én Verden en FN-visjon om FN som en verdensregjering. FN-sambandet fungerte som et redskap for å skape oppslutning om den norske FN-politikken i opinionen. Organisasjonene tilpasset seg i stor grad norsk utenrikspolitikk og internasjonal utvikling.

Kontrasten mellom mellomkrigstiden og den perioden som fremstilles, er stor i forhold til synet på hvordan freden best kunne opprettholdes. Årsaker til krig ble definert bredere etter andre verdenskrig enn hva de hadde blitt i mellomkrigstiden. De norske aktørene så etter andre verdenskrig på freden som én og udelelig. Den største kontrasten er imidlertid at norske beslutningstakere etter krigen ikke bare var villige til å ruste opp og inngå allianser, men faktisk var villige til å bruke våpenmakt for å opprettholde freden. Kjernen i politikken etter oppgivelse av brobyggingspolitikken var tilpasning, spesielt knyttet til stormaktsrivaliseringen.