| dc.description.abstract | Denne hovedoppgava setter i fokus konfirmasjonskarakterene som uttrykk for personlige egenskaper ved unge mennesker på 1800-tallet. Første del søker å etablere viten om karakterenes validitet. Hvilke egenskaper ved konfirmantene la prestene vekt på? Annen del er en kohortanalyse av de to kulla som ble ført fram i Ullensaker i 1866. Faktorene
sosial bakgrunn og utvikling, geografisk mobilitet og karakterer blir sett i lys av hverandre. Hvert kapittel avsluttes med sammendrag.
Skjematisk sett kan karakterene ha målt to hovedtrekk ved de unge; deres kunnskaper og/eller deres holdninger. Disse faktorene er vanskelige å holde fra hverandre i validitetsanalysen, og vi har heller ingen garanti for at prestene opererte med et bevisst skille under evalueringa. Ut fra konfirmasjonens utdannende og vekkende oppgaver må vi tro at egenskaper av ulike typer ble vurdert samlet. Siden den tids evaluering hadde sin hovedfunksjon innad i undervisninga, og siktemålet var mer oppdragende enn opplærende, matte vi forvente lav grad av standardisert karaktergiving. Det avspeiler seg også i at karakternivået varierte fra år til år, fra prest til prest.
Det ble sannsynliggjort at grundvigianeren Myller i hovedsognet la større vekt på holdninger, mens kunnskapene sto i sentrum hos den mer tradisjonelle, tidligere redaktør Guldberg. En sammenligning med skolekarakterer for 69 av konfirmantene brakte for dagen at konfirmasjonsresultatene korrelerte høyest med puggemnene katekismus og forklaring. Vi har data bare for 6 av 14 skolekretser, men det er ikke egnet til å overraske om ungdom med positive holdninger til religion også var mest ivrige etter å lære innholdet i skolebøkene All den stund prestene var lærernes overordnede og kontrollører, lå det i kortene at korrelasjonene mellom skole- og konfirmasjonskarakterer måtte bli høye.
Vi kan finne støtte nos E. Sundt for hypotesa om skolens holdningsskapende virke. Han finner statistiske bevis for at "hvor skolevesenet er bedst udviklet, der er forholdet med uegte fødsler gjerne bedst," Videre setter han opplysning opp mot "liderlighed" blant fattigfolk.
Med utgangspunkt i kohortbegrepet valgte jeg de 159 som ble konfirmert i Ullensaker i 1866 ut til nærmere analyse. Valget er motivert ut fra ønsket om å etablere sikrest mulig viten om deres sosiale bakgrunn. Alle unntatt to ble funnet igjen i folketellinga av 1865. Valg av tidligere kull ville muligens lettet identifikasjonsvanskene mht. indivi¬denes framtid. 84,4% av de Ullensakerfødte er identifisert så sikkert at resultatene kan nyttes i studiet av geografisk mobilitet, mens vi bare kjenner sosial utvikling for 62.3% av alle konfirmantene. Siden identifikasjonsproblemene kan føre til de samme skjevheter i begge utvalg, har jeg bare i noen grad kunnet bøte på dette ved å sammenligne med Brynjulv Gjerdåkers resultater.
Konfirmantene er studert med mikrohistoriske metoder, det vil si at individet er sammenknyttingspunkt for variablene. Hver persons livsløp er søkt kartlagt ut fra opplysninger i folketellinger, kirkebøker og andre nominative kilder.
Konfirmasjonskarakterene er tradisjonelt framstilt som resultater av foreldrenes status samt vilje og evne til å "bestikke" presten. Sammenligning av sosial bakgrunn og karakterer på individnivå avslørte at gårdbrukernes barn oftest fikk de beste resultatene til konfirmasjon, mens handverkernes barn oftest kom nederst på skalaen. Man kan spekulere på om småbrukerbarnas plassering sammen med husmannsbarna - midt i mellom de ovennevnte - skyldes små økonomiske ressurser, at småbruk ga lite av jordeiendommens status eller at småbruk ofte hadde vært kort tid i familiens eie. På den annen side tilfalt 4 av 5 toppkarakterer hos Myller småbrukerbarn. Kanskje de kan kalles marginale strebere? Bondeungdommens overlegenhet kan forklares i et ressursperspektiv. At handverkerbarna kom svakest ut, er satt i sammenheng med en rekke uttrykk for motkulturelle strømninger i dette miljøet. Særlig samsvaret med E. Sundts funn i Piperviken og Ruseløkkbakken støtter et slikt synspunkt. Det var altså langt fra noe en-til-en forhold mellom ressursbakgrunn og karakterer. Dette viser at personlige egenskaper spilte en rolle ved evalueringa.
Mht. flytting før konfirmasjonen var det slik at langdistanseflytterne fikk noe bedre karakterer enn gjennomsnittet, mens kortdistanseflytterne kom under middels. Det henger antagelig sammen med at de førstnevnte i motsetning til de sistnevnte gjerne hadde et godt ressursgrunnlag.
Studiet av konfirmantenes geografiske mobilitet viste at personlige egenskaper har vært medvirkende i migrasjons¬beslutningen. Av en sannsynlig samlet migrasjonsrate 73.5%, var det helst gardbrukerbarna og de svakeste konfirmantene som emigrerte og reiste til Kristiania. Dette er satt i sammenheng med at de sistnevnte i minst grad var integrert i det konforme bygdesamfunnet. Det faktum av 20 av 21 innflyttere forlot bygda igjen, peker i samme retning.
Tilknytning til jordbruk var vanlig blant dem som ble igjen i Ullensaker. I hovedstaden dominerte arbeidsfolk kontingenten av ullsokninger, mens det er vanskelig å uttale seg om emigrantene pga. sviktende kilder. I tidligere under søkelser har vi sett sammenhenger mellom sosial og geografisk mobilitet. Derfor måtte vi vente at på samme måte som det var samsvar mellom sosial bakgrunn og karakterer, var det sammenheng mellom karakterer og sosial utvikling. De "flinkeste" fikk i større grad yrker som er plassert blant de høyeste sosiale lag. Den intergenerasjonelle yrkesmobi¬liteten var relativt stor, men den må for det meste beskrives langs en horisontal dimensjon, i liten grad langs en vertikal. Når man regulerer for sosial bakgrunn, forsvinner samsvaret mellom konfirmasjonsresultater og sosial utvikling. | nor |