| dc.description.abstract | I hovedoppgaven undersøkte jeg magi i et sosialt perspektiv i norrøn middelalder; hvilken sosial tilhørighet utøverne av magisk virksomhet hadde, innen hvilke sosiale sfærer magi ble benyttet, og vurderingen av handlingene. Jeg undersøkte magikerne både etter sosial status og kjønn. Det sentrale spørsmål var om det var en sammenheng mellom vurderingene av magi, og utøverens sosiale tilhørighet.
Oppgaven er mentalitetshistorisk, det jeg er ute etter er å finne hvilke holdninger og verdier som var rundt emnet, og hvordan disse mentalitetene henger sammen med samfunnsforhold for øvrig.
Oppgaven avgrenset jeg geografisk til norrønt område, dvs både Island og Norge, men med hovedvekt på Island på grunn av kildegrunnlaget. I tid, avgrenset jeg hovedanalysen til perioden ca 1150 til 1300. I tillegg knyttet jeg inn et lite utvalg av kilder fra hedensk tid, dvs fra 900-tallet, for å gjøre en komparasjon med mine resultater. Kildene for oppgaven er sagaene. Sagaene deles jo inn i flere forskjelligen genre, men jeg har benyttet islendingesagaer og samtidssagaer (Sturlungasaga, og de norske samtidige kongesagaene) som kilder. Støttekildene til den hedenske tiden er et utvalg av Edda-kvad, men disse har jeg ikke tatt for meg i sin helhet, og heller ikke med samme metodiske grundighet som sagamaterialet. Jeg benytter sagaene som levninger til sagaforfatterens og hans publikums syn på sosialt differensiert magi. Metoden er historisk antropologisk.
Jeg arbeidet med fire sosiale grupper. Først delte jeg utøverne inn i grupper etter sosial status. Denne inndelingen er basert på både rikdom og makt, men også ære er en helt sentral faktor. Jeg undersøkte innen hvilke sosiale sfærer de ulike sosial statusgruppene benyttet seg av magi, for å se om disse sammenfaller med statusgruppenes arbeidsområder generelt i det norrøne samfunnet. Under kjønn, så jeg på magisk aktivitet i forhold til kjønnenes maktsfærer, og stilte spørsmålet om magi var en mulig kanal til innflytelse i det andre kjønnets maktsfære.
Undersøkelsen viste at vurderingene av magi stort sett var basert på allmenne normer som gjaldt alle sosiale grupper- magien var både statusnøytral og kjønnsnøytral. Likevel fant jeg visse tendenser til både klasse-tenkning , og enkelte forskjeller på kvinnelige og mannlige utøvere. Det totale bildet av magi i et sosialt perspektiv, var at mentalitene var svært stabile over tid, og at ulikheter i vurderingene kan skyldes at kildene var representative for ulike sosiale miljøer, hvor grad av statsorganisasjon hadde en innvirkning. | nor |