Sovjetunionen og FNs første generalsekretær Trygve Lie 1946-51

Abstract

1. februar 1946 ble den norske utenriksministeren, Trygve Lie, valgt til FNs første generalsekretær. For Sovjetunionen var dette et kompromiss. Årsaken til at et kompromiss var godt nok for den sovjetiske delegasjonen, synes å være behovet for å komme til enighet med Vesten, og da spesielt USA. Sovjetunionen var i en posisjon etter andre verdenskrig der de ikke kunne risikere konflikt med Vesten. Når Lies navn ble brakt frem av amerikanske representanter, og når Lie tross alt var mer akseptabel enn mange andre personer som søkte tilknytting vestover, og som dermed var akseptabel for vestmaktene, sto Lie frem som et naturlig kompromiss. Sovjetunionens forhold til Lie som generalsekretær fikk en overraskende god start sett fra et sovjetisk standpunkt. Følgene av dette var at den sovjetiske delegasjonen var pådrivere for å sikre generalsekretærens politiske rettigheter. De uoverensstemmelser som tross alt fantes mellom den sovjetiske delegasjonen og FNs generalsekretær, ble perioden frem til 1948 løst på det som må kunne karakteriseres som en meget tilfredsstillende måte for den sovjetiske siden. Etter kuppet i Tsjekkoslovakia 1948 ble forholdet mellom den sovjetiske delegasjonen og Lie mer turbulent. Hendelsen gjorde et dypt inntrykk på Lie og fikk ham til å revurdere forholdet til Sovjetunionen. Følgene av dette var at Lie i en rekke saker offentlig hevdet standpunkter som stred med det sovjetiske synet. Som en følge av dette igjen begynte den sovjetiske kritikken av Lie. Kritikken av Lie synes forsterket av at den mer spente internasjonale situasjonen også bidro til kritikk av Lie. Når Lie i 1946 var valgt som et kompromiss for å komme vestlige interesser i møte, ble fundamentet for kompromisset svekket ettersom den internasjonale konflikten eskalerte. Tidlig i 1950 inntraff en markant endring i sovjetisk utenrikspolitikk. Den moderasjon som tidligere hadde eksistert i forhold til å risikere konflikt med Vesten, syntes eliminert. Følgene for FN var en sovjetisk boikott av FN-organer der Nasjonalist-Kina var representert. Lies forøk på å mekle i den begrensede konflikten angående kinesisk representasjon og den større konflikten som gjaldt hele den internasjonale situasjonen, ble møtt med liten interesse fra den sovjetiske ledelsen. Forhold som ville ha møtt sovjetisk støtte tidligere, ble nå kritisert. Høsten 1950 skulle det på nytt velges generalsekretær for FN. Frem til mai 1950 var Lie sovjetisk kandidat til tross for hvordan han var blitt kritisert av den sovjetiske ledelsen. I oktober var Lie ikke lenger akseptabel. En sentral faktor i forklaringen av dette syne å være Lies rolle i forbindelse med Korea-krigen. Man må imidlertid poengtere at den sovjetiske misnøyen med Lie var resultat av en prosess siden 1948 slik at det må settes spørsmålstegn ved hvor stor vekt man skal tillegge utbruddet av Korea-krigen, og hvor stor vekt man skal tillegge utviklingen før dette. Enkelte forhold i valgprosessen tyder også på Sovjetunionen ønsket en situasjon med en generalsekretær som de kunne diskreditere for å undergrave FNs virksomhet, uten å måtte foreta det stigmatiserende skritt å forlate FN. Fra 1. februar 1951 anerkjente ikke lenger Sovjetunionen Trygve Lie som FNs generalsekretær.