Slibrige scener og listige knep : Statens filmkontroll og den moralske orden 1913 -1940

Abstract

Året 1913 vedtok Stortinget å opprette en statlig institusjon for forhåndskontroll av levende bilder. Institusjonen fikk navnet Statens filmkontroll. Fra 1913 og frem til i dag har filmsensorer ved Statens filmkontroll vurdert alle filmer fra inn og utland før de er blitt sendt ut til norske kinoer. Filmsensorene har hatt myndighet til å sensurere ved klipping eller til å nekte filmene godkjent. Denne hovedfagsoppgaven skal handle om trekk ved praksisen til den norske filmsensuren i perioden 1913 til 1940. Hovedspørsmålet er: Hva kan sensuren til Statens filmkontroll fortelle om den moralske orden i perioden?

Hovedoppgaven har to deler. Del I Institusjonen og del II Sensur i tre filmgenre . Selve institusjonen og filmsensorene presenteres i første del, mens sensurpraksis analyseres i andre del. Del I kapittel 2 tar for seg moralkampanjene i forkant av opprettelsen av Statens filmkontroll. Andre del av kapittel 2 beskriver de praktiske rammer rundt Statens filmkontroll samt institusjonens forhold til Justisdepartementet, arbeidsrutiner og internasjonale forbindelser. Hovedoppgaven har et appendiks som inneholder en sammenstilling av tallmateriale innlevert fra Statens filmkontroll til Justisdepartementet i perioden 1913 til 1940. Kapittel 3 tar for seg filmsensorene. I Statens filmkontroll var det til enhver tid ansatt to faste sakkyndige, hvorav den ene var kontrollsjef. I tillegg var det ansatt to varamenn, som ble tilkalt etter behov, og en ekstra sakkyndig, som ble tilkalt hvis to sakkyndige var uenige. De faste sakkyndiges posisjoner og kulturelle bakgrunn skal presenteres, og det skal vurderes hvilken sammenheng de enkeltes posisjoner har med deres rolle som filmsensor. Del II av hovedoppgaven handler om sensurpraksisen. Sensurpraksisen har jeg valgt å studere med utgangspunkt i tre filmgenre. Tre filmgenre med appell hos ulike publikumsgrupper. I hvert av disse tre kapitlene vil både genren generelt og enkeltfilmer bli presentert. Dette er gjort for å gi en større forståelse av hva som sensureres - hva som ligger bak de knappe beskrivelsene på sensurkortet. Kapittel 4 tar for seg sensuren i slapstick-komedien, en filmgenre med vill kroppslig humor som ble mye sett av barn. Kapittel 5 handler om sensuren i kriminalfilmen, en genre særlig populær blant tenåringsgutter. Og i kapittel 6 studeres sensuren i melodramaet, kvinnefavoritten. Undersøkelsen i de forskjellige genrene vil forsøke å belyse hvordan filmsensuren hadde adresse til bestemte publikumsgrupper.

Sensuren i slapstick-komedien, kriminalfilmen og melodramaet viser hvordan Statens filmkontroll beskyttet den eksisterende moralske ordenen. Sensur i de ulike genrene avspeiler hva som truet denne ordenen: uoppdragne barn, forbryterske menn og usedelige kvinner. Filmsensuren skulle fungere om vern av den eksisterende moralske orden. Et vern av både de skrevne og uskrevne konvensjoner, som anstendig oppførsel, straffeloven og institusjonen ekteskap.