| dc.description.abstract | Hovedfagsoppgaven handler om en partikonflikt i ledelsen i Norges Kommunistiske Parti (NKP) på 60-tallet. Striden kom til overflaten høsten 1963 da det ble klart at det fantes forskjellige oppfatninger om grunnleggende politiske og ideologiske spørsmål. Konfliktens høydepunkt var et sentralstyremøte i mars 1967 da et mindretall med Hans I. Kleven og Jørgen Vogt i spissen - forlot møtet og la ned vervene sine i protest mot partiformannen Reidar T. Larsens politikk. Utbryterne stiftet Marxistisk Forum , som var et partipolitisk uavhengig sosialistisk organ. Hovedproblemstillingen for undersøkelsen er: Hva var innholdet i de politiske og ideologiske meningsforskjellene i NKP-ledelsen som endte med splittelse i mars 1967 og stiftelsen av Marxistisk Forum? Undersøkelsen er basert på kildemateriale fra NKPs partiarkiv, NKPs partiavis Friheten , arkivet etter Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, og kildemateriale fra Politiets Sikkerhetstjeneste som på 60-tallet het Overvåkningssentralen.
Det var to hovedstridstemaer. Det første handlet om hvordan NKP skulle forholde seg til brytningene innenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Sommeren 1963 ble striden mellom Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP) og Kinas Kommunistiske Parti åpen, og det oppstod en maktkamp mellom partene om innflytelse på de andre kommunistpartiene. Det italienske kommunistiske partiet utfordret også det dominerende SUKP fra midten av 50-tallet. Partiet lanserte tanken om at den internasjonale bevegelsen skulle bestå av flere sentra og at SUKP ikke skulle ha den ledende rollen i bevegelsen lenger. Det andre stridstemaet handlet om NKPs forhold til Sosialistisk Folkeparti (SF) og Det norske Arbeiderparti (DNA). Høydepunktet i denne diskusjonen var listedebatten i forbindelse med stortingsvalget i 1965. NKP hadde tatt til orde for å samarbeide med de andre arbeiderpartiene ved valget, men kommunistenes samarbeidsinvitt ble avslått av SF og DNA. Dette reiste en taktisk debatt i NKP-ledelsen; skulle NKP konkurrere med arbeiderpartiene på partinivå, eller skulle kommunistene midlertidig legge den partipolitiske konkurransen på is?
Partiformann Larsen og sekretariatsmedlemmet Kleven var hovedmotstanderne i konflikten, som bunnet i ulike oppfatninger av hvordan NKP skulle komme seg ut av den politiske isolasjonen. Det var Larsen som fikk flertall for sin linje. Han arbeidet for en samling av NKP og SF, fordi han ønsket å skape en handlekraftig opposisjon til Norges NATO-medlemskap skulle tas opp til vurdering i 1969. For å få dette til var det nødvendig å høyne både kommunistenes og NKPs anseelse i arbeiderbevegelsen; det var også viktig at NKP fikk økt valgoppslutning for å skaffe partiet et godt forhandlingsutgangspunkt i forhold til et samarbeid med SF. I tillegg var det viktig å fjerne oppfattelsen av at NKP var en filial av Moskva, fordi dette en av hovedgrunnene til NKPs valgnederlag. Larsen ønsket derfor å markere avstand til Moskva, og han benyttet striden mellom SUKP og KKP til dette formålet. Han hadde også en ideologisk oppfatning om at det ikke skulle være noe ledende parti i den internasjonale kommunistiske bevegelsen; alle partier hadde selv rett til å vurdere hvordan sosialismen skulle nåes. Den internasjonale kommunistiske bevegelsen ville dermed bli delt opp i flere sentra.
Kleven hadde en annen målsetning. Hovedtanken hans var å høyne kommunistenes anseelse for å ta sikte på å radikalisere DNA innenfra. DNAs medlemmer måtte omvendes, slik at de ville kreve at DNA-ledelsen skulle føre en mer sosialistisk politikk. NKP måtte derfor ikke opptre som en konkurrent til DNA, men heller gi slipp på egen valgoppslutning. Bakgrunnen for at det skulle satses på DNA kan ha sammenheng med to forhold. For det første var det flest venstrekrefter i DNA, og for det andre kan det være at høyrefløyen så for seg en sosialdemokratisk overgang til sosialismen; statlig engasjement i den økonomiske sektoren kunne brukes til å innføre strukturreformer. I tillegg til DNA-medlemmene skulle også masseorganisasjonene og spesielt fagbevegelsen representere et pressmiddel mot DNA-ledelsen. Ifølge Kleven skulle kommunistene bevæpnes med ideologisk terminologi som et ledd i denne overtalelsesplanen . Kleven hadde ikke samme oppfatning som Larsen på NKPs forhold til Moskva og den internasjonale bevegelsen. Det var tvert i mot viktig å støtte SUKPs kamp mot KKP fordi det var den sosialistiske leirs styrke som var avgjørende for at sosialismen kunne nåes på en fredelig og parlamentarisk måte.
Larsen-fløyen og Kleven-fløyen røk ut i en åpen strid ved årsskiftet 1966/67. Larsen utløste prosessen mot det som skulle bli en splittelse i sentralstyret i mars 1967 gjennom å ta et oppgjør med Klevens meningsfeller på et sentralstyremøte i januar 1967. Det endte med at Kleven og til andre sentralstyremedlemmer forlot sentralstyremøtet i mars 1967, og i tillegg la de ned vervene sine. Ingen ble ekskludert, men et ekstraordinært landsmøte i 1968 vedtok en kameratlig korreks mot Kleven og hans meningsfeller. | nor |