| dc.description.abstract | USA okkuperte Haiti fra 1915 til 1934 og styrte landet gjennom en amerikansk okkupasjonsledelse som var knyttet til en haitiansk marionettregjering. United States Marine Corps (norsk: marineinfanteriet) stod for den militære tilstedeværelsen. Okkupasjonen kan sidestilles med et protektorat. Like etter invasjonen opprettet USA en ny ordensmakt for Haiti, Gendarmerie d Haïti (GDH). Denne ble utgjort av haitianske vervede og amerikanske offiserer. Disse offiserene, som kom fra marineinfanteriet, er oppgavens hovedaktører.
Oppgavens hovedanliggende er å undersøke hvordan de amerikanske offiserene i GDH oppfattet okkupasjonen av Haiti og sin egen rolle i denne. Jeg drøfter på hvilke måter den amerikanske kulturen de kom fra, påvirket deres valg og hvilke spillerom den åpnet. Mitt fokus ligger på lokalplanet, der den enkelte soldats forståelse av sin rolle kom til uttrykk i de daglige kulturmøtene som utgjorde okkupasjonen. Primærkildene jeg har benyttet til dette, er i stor grad offiserenes egne rapporter fra tjenestestedene til hovedkvarteret. Jeg har bl.a. også benyttet memoarbøker GDH-offiserene har skrevet og intervjuer gjort av historikere i ettertid.
Det kulturelle utgangspunktet for soldatenes opplevelse av okkupasjonen lå i den amerikanske samtidens rådende forestillinger. Denne oppgaven legger vekt på betydningen av en positivistisk verdensanskuelse, raseforestillinger og den progressive periodens ideer om good government. Sammen utgjør disse grunnlaget for argumentasjonen bak en antakelse om at de amerikanske GDH-offiserene var preget av en paternalistisk tankegang, der de i kraft av sin overlegenhet mente å ha rett og plikt til å hjelpe Haiti ved å gjøre landet mer likt USA.
Oppgaven undersøker det daglige kulturmøtet mellom GDH-offiserer og haitianere gjennom to nærstudier, som hver utgjør et kapittel: Kontakt med kommunal administrasjon og forholdet til den folkelige religionen vodou.
Kommunene ble forsøkt regulert ved at en lokalt tjenestegjørende amerikansk GDH-offiser ble utnevnt til kommunerådgiver , med oppgave å få kommunens finanser og administrasjon til å følge amerikanske idealer. Dette førte til økte kommuneinntekter, men også til omfattende friksjon og konflikter mellom amerikanere og haitianske tjenestemenn. De amerikanske offiserene fikk gjennom dette arbeidet utfordret sine tanker om demokrati og selvstyre i forhold til paternalisme-diskursen som omfattet okkupasjonen, og de måtte finne forklaringer på sine nederlag når de ikke greide å reformere sin kommune.
Den synkretistiske folkereligionen vodou var forbudt i Haiti, men loven ble i liten grad håndhevet før okkupasjonen. Denne oppgaven beviser at GDH håndhevet loven og arresterte flere tusen mennesker for sin religionsutøvelse, noe som bryter med tidligere litteraturs påstander. Amerikanerne så vodou både som et hinder for fremskrittet de ville bringe til Haiti, og som et onde i seg selv, som uttrykk for overtro og usiviliserthet. Vodou ble ikke ansett som en religion, men heller som et uttrykk for et usivilisert samfunns urkraft .
Et sentralt argument i oppgaven er at de amerikanske marineinfanteristene kom til Haiti med forestillinger om seg selv som fremskrittets misjonærer, men at det i den paternalistiske tankegangen de støttet seg til, ikke var klart om haitianerne var i stand til å ta imot budskapet. Amerikanerne ønsket å gjenskape Haiti i sitt bilde, men tenkte samtidig på landets innbyggerne som evig underlegne. Denne selvmotsigelsen lå til grunn for kulturelle åpninger, uklarheter og begrensninger som stadig utfordret GDH-offiserene til å treffe valg underveis. | nor |