Abstract
Oppgavens tema er cistercienserne og deres tilbaketrukkethet. Cistercienserne tilhørte en orden som i utgangspunktet ønsket å trekke seg tilbake fra å bli innblandet i affærer med verdslige. Tidsperioden er fra ordenens første norske kloster, Lyse, ble grunnlagt i 1146 og frem til reformasjonen.
Hovedproblemstillingen er hvordan og hvorfor cisterciensernes tilbaketrukkethet endret seg. Oppgaven er derfor delt inn i forskjellige kapitler der personer eller institusjoner representerer samfunnskrefter som kunne bidra til å endre tilbaketrukketheten. På den geistlige siden var cistercienserne på korstog, utførte pavelige mandater og tok del i administrative oppgaver for biskopene. På den verdslige siden var cistercienserne sendebud for først og fremst kongen. Sist, men ikke minst måtte de også forholde seg til endringer i sin økonomi.
De fleste kildene som er brukt i denne oppgaven er på latin, og derfor er den blitt lagt opp tverrfaglig. Språklige analyser inngår derfor som en viktig del av undersøkelsen. Enkelte tekster fra Diplomatarium Norvegicum, samt cisterciensernes konstitusjon carta caritatis, er oversatt som vedlegg.