| dc.description.abstract | Kvinnen innestengt eller mannen utestengt? en analyse av fire pompeianske privatboliger.
I min hovedfagsoppgave har jeg valgt å skrive om kvinnens plass i den pompeianske bolig. Dette er et spennende tema fordi vi fremdeles vet altfor lite om antikkens kvinne i relasjon til hennes liv, tanker og følelser. Det bevarte skriftlige kildematerialet er primært mennenes skildring av kvinnene og ikke deres egen. Min målsetning er ikke å fremlegge konkrete, uomtvistelige bevis, men ved en trinnvis metodologisk tilnærming til emnet å bygge opp vår forståelse for hvordan kvinnene faktisk levde. I oppgaven har jeg derfor valgt et mindre samfunn, men har samtidig trukket paralleller til Roma og Hellas som var antikkens ledende samfunn. Forsøksvis har jeg prøvd å trekke noen linjer fra antikken og helt frem til i dag.
Med utgangspunkt i kildegrunnlaget og den forskerdebatt som har funnet sted om kvinnen i privatboligen, har jeg valgt som problemstilling å analysere om det var kvinnen som ble innesperret i eller om var det mannen som var utestengt fra boligens hjemlige sfære.
Mitt prosjekt blir å kombinere et spekter av kildetyper og vitenskapelige innfallsvinkler, og min metode er derfor inndelt i tre trinn med progresjon mellom trinnene. For å kunne analysere det private rom og tolke kvinnens plass, har jeg tatt utgangspunkt i fire pompeianske privatboliger (Casa dei Vettii, Casa del Poeta tragico, Casa degli Amorini dorati og Casa di M. Lucretius Fronto). Disse er blitt analysert med fokus på å skille ut mulige rom og områder av boligene som kan ha blitt brukt til private gjøremål og som kan ha vært kvinnenes domene.
Skriftlige kilder, arkeologiske gjenstander og komparativt materiale har vært viktige innfallsvinkler. Mye av utgangspunktet for mitt prosjekt har vært et sitat hentet fra Meyer:
Kildene er tegn fra en kulturell kontekst de er ikke identisk med den . Dette illustrerer min valgte tilnærming til kildene. Gjennom en analyse av kildebruken slik den fremkommer i forskningshistorikkens tre faser, prøver jeg å belyse behovet for å avdekke antikkens egen kulturelle forståelsesramme. Det er kun ved å oppnå slik innsikt vi har håp om å forstå kvinnens opplevelse av egen situasjon og identitet. I min gjennomgang av skriftlige kilder og sekundærlitteraturen, utkrystalliserer det seg forholdsvis tidlig to fenomener som spesielt fremtredende. For det første; at kildematerialet avdekker en tilsynelatende kulturell forskjell mellom det romerske og det greske samfunn, mellom livet til den romerske og den greske kvinnen og mellom romersk og gresk bolig. Samfunnsideologien bidro sterkt til å usynliggjøre den greske kvinne og å gjemme henne bort i boligens innerste gemakker, men går vi til de arkeologiske funn, er det kun noen få greske hus med arkitektoniske trekk som kan tolkes på den måten. Også det romerske samfunn var et mannssamfunn, men likevel er kildene blitt tolket som om romerinnens stilling var noe annerledes. Hun var i større grad sosialt synlig og hadde i kraft av sin posisjon som mor og husfrue en uavhengig stilling og egenidentitet i familien og i boligen. Fremdeles i dagens italienske samfunn er La mamma den viktigste kvinnen i italienerens liv (Aftenposten, 7/1-01).
Det var flere forhold i det romerske samfunn som kunne danne et grunnlag for en relativ høy grad av segregasjon i boligen. Segregasjonssamfunnet og status på utstilling satte begge et sterkt preg på utformingen av overklassens boliger og segregasjon etter kjønn kan ha vært en måte å styre boligens liv på.
Prosjektets mål har vært å utforske om det var kvinnen som ble innestengt i eller mannen som ble utestengt fra livet i fire pompeianske boliger. Implisitt i denne formulering ligger en vurdering av om det var mannen eller kvinnen som la premissene for hjemmelivet. Det er vanskelig på bakgrunn av tilgjengelig kildemateriale å gi et entydig svar. Boligen var et instrument for mannen og når fremmede inntok den er det naturlig å tenke seg at kvinnenes bevegelsesfrihet ble begrenset. Dermed er det ikke utenkelig at fremmede oppfattet det som om kvinnene på gitte tidspunkt ble sperret inne i visse deler av boligen og at dette skjedde på mannens premisser. Arkeologiske utgravninger og mine funn av arkitektoniske stengsler i rom som kan ha vært brukt av kvinnene, er med på å understreke denne mulighet. Dette utelukker ikke at også kvinnen la premissene for hjemmelivet og kontrollerte mye av boligens liv. Det kan tenkes at et nyttig maktinstrument for kvinnen var å skape sterke kvinnefellskap i boligen; fellesskap mannen var utestengt fra. I diskusjonen om det var kvinnen som ble innestengt eller mannen utestengt fra antikkens bolig har oppgaven ikke fremkommet med en klar konklusjon. Det gjenstår mye arbeid og et fruktbart neste skritt kan eventuelt være å erstatte enten/eller tilnærmingen med et både/og. | nor |