"Det nasjonale spørsmål" : Ml-bevegelsens nasjonale diskurs under EEC-debatten og "kampen om Svalbard"

Abstract

Oppgaven tar for seg ml-bevegelsens nasjonale vending under EEC-debatten i 1970 frem til avstemningen i 1972. Den nasjonale vendingen hos marxist-leninistene besto i at nye argumenter, der nasjonen ble satt i sentrum, ble fremtredende i bevegelsens offentlig retorikk. Med et nytt fokus på det bevegelsen selv definerte som ”det nasjonale spørsmål”, fant det sted en etablering og artikulering av en forestilling om egen nasjonal identitet. Den nasjonale vendingen representerte deretter et forsøk på å etablere en nasjonsforståelse og et nasjonsbegrep som kunne inkludere både nasjonen og arbeiderklassen. Den nasjonale vendingen fikk videre betydning for andre politiske spørsmål utover 1970-tallet og under innflytelsen av teorien om sosialimperialismen ble den nasjonale diskursen særlig fremtredende under det som er blitt betegnet for ”kampen om Svalbard”. Den nasjonale fanen ble på nytt befestet som en viktig komponent i ml-bevegelsen retorikk. Med utgangspunkt i nasjonalismeteorier har diskursanalysene av EEC-debatten og ”kampen om Svalbard” lagt fokuset på å finne frem til hvilke nasjonsbegreper som lå til grunn for ml-bevegelsen og senere AKP(m-l)s nasjonale diskurs. Analysene viser hvordan ml-bevegelsen artikulerte og fremstilte ”det nasjonale spørsmål” i sine offentlige organer, og gjennomførte en diskursiv konstruksjon av en norsk nasjonal klassekampdiskurs. I ml-bevegelsens nasjonale diskurs ble det som kan betegnes som en nasjonalisering av arbeiderklassen gjennomført. I dette ligger det at i formuleringen av det nasjonale spørsmål gikk nasjonen fra å være et middel på veien til sosialisme, til at nasjonen ble et mål i seg selv der arbeiderklassen ble utpekt som nasjonens forsvarere. Oppgaven viser hvordan det i ml-bevegelsens nasjonale diskurs fant sted en endring fra en politisk nasjonsforståelse til en etnisk-kulturell nasjonsforståelse der den norske arbeiderklassen utgjorde kjernen i nasjonen. At nasjonsbegrepet i ml-bevegelsens nasjonale diskurs ikke var statisk, taler for at nasjonalismen som kom til utrykk også var skiftende. Fremstillingen viser hvordan de historiske kontekstene var vesentlige faktorer bak både det utrykket ml-bevegelsens nasjonalisme fikk og bevegelsens meningskonstruksjoner.