Abstract
Masteroppgaven analyserer hvilke interesser som var avgjørende for ulike lag av befolkninga (bønder, borgere, adel etc) med hensyn til å eide gårdsbruk. I den forbindelse er Stokke i Vestfold valgt som undersøkelsesområde og 1624-1750 som undersøkelsesperiode. I løpet av denne perioden var det ulike grupper som skiftesvis dominerte. Midt på 1600-tallet ble det bygd opp jordegodskomplekser rundt adelssetene Melsom og Fossnes, og i arbeidet blir det sett på omstendighetene rundt adelsgodsets vekst og sammenbrudd. Siste del av 1600-tallet var borgernes og embetsmennenes tidsperiode, men utover på 1700-tallet gikk mer og mer jord over til selveiende bønder. Denne "overgangen til selveie" er tema for siste del av arbeidet, der årsaker og forutsetninger for overgangen til selveie drøftes. Denne delen støtter seg særlig til John Ragnar Mykings doktorgradsavhandling om norske leilendingsvilkår. Et annet viktig utgangspunkt for arbeidet, er en liknende undersøkelse av Høland i Akershus, foretatt av Knut Johannessen. I tillegg til å undersøke eierinteressene, drøfter masteroppgaven enkelte sentrale kilder til jordeiendomsfordelinga, slik som stattholderskapets jordebøker for 1624 og Skattematrikkelen 1647.