"Stor af Stand, Større af Velstand" : innblikk i Christiania-elitens makthegemoni : om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører

Abstract

Den norske provinshovedstaden Christiania fikk en særskilt posisjon i Oldenburgmonarkiets enevoldsstat. Dette skyldtes blant annet det forhold byens elitepersoner hadde til sentralmakten i København. Christiania-eliten ble sterkere som resultat av avstanden til de sentrale makthaverne og økende velstand. Den fikk et sterkere samhold innad, som blant annet skyldtes at flere felles sosiale, kulturelle og organisasjonsmessige aktiviteter av ny karakter bandt eliten sammen og skapte større forskjeller i forhold til øvrige samfunnslag i Christiania og omegn. Eliten bestod av representanter fra sentrale storkjøpmansslekter, de mest signifikante av statens embetsutøvere, og personer med tilknytning til både handel og statsutøvelse. Hvordan man var posisjonert i forhold til denne eliten kunne være utslagsgivende for om man lykkes eller ikke i Christiania.

Denne oppgaven er en politisk analyse av hvordan samhandling innad og mellom de sosiale gruppene i Christiania og omegn fant sted i perioden 1750-1814. Sentralt for arbeidet har betydningen av de uformelle sosiale relasjonene innad i Christiania-eliten vært, og hvordan eliten benyttet seg av det utvidede nettverk til omegnen, handelspartnere i inn- og utland, og sentralt plasserte embetsutøvere i København med Christiania-bakgrunn, til politiske og/eller økonomiske formål. Visse typer relasjoner hadde større symbolsk og reell betydning enn andre. Frimureriets betydning som forsterker av allerede eksisterende nettverksbånd, vies særskilt oppmerksomhet.

Oppgaven tar for seg hvordan de formelle maktstrukturer står i forhold til den uformelle interessesfære. Dette gjøres ved en presentasjon og diskusjon av samfunnslagene i og rundt Christiania og hvilken maktfaktor de utgjorde i sin samtid. Deretter presenteres leseren for to nærstudier som skal belyse de uformelle sosiale relasjonenes betydning for samhandlingen. Nærstudiene representerer to ulike konfliktkategorier: a) ressurs- og eiendomskonflikter, og b) konflikter i forbindelse med at statlige vedtak gjort i København iverksettes lokalt i Norge. Mer spesifikt handler det om a) allmenningskonflikter i Nordmarka mellom ringeriksbønder, statens menn og familien Leuch, og b) pålagte veiutbedringer vest for Christiania og hvordan folk og øvrighet lokalt agerte og reagerte i forhold til sentrale pålegg. Avslutningsvis blir resultatene fra oppgaven diskutert i forhold til 1) betydningen av å ha gode allierte, 2) Christiania-elitens legitimitet som maktelite, 3) formell makt vs uformell påvirkning, og 4) om frimureriet spesielt og samhandlingen mellom de øverste embetsmenn og storkjøpmennene generelt, var sentral kontroll fra myndighetenes side eller elitens bevisste sosiale indoktrineringspolitikk.