Tiden som malte sitt eget bilde : det politisk radikale kunstmiljøet i Norge 1965-1974

Abstract

"Tiden som malte sitt eget bilde - Det politisk radikale kunstmiljøet i Norge 1965-1975" Emnet for oppgaven er det politisk radikale kunstmiljøet i Norge fra 1965 til 1974. Oppgaven tar sikte på å analysere aksjoner og hendelser i det politiske kunstmiljøet fra 1965 til 1974, og på den måten illustrere og forklare opprøret som fant sted i kunstnermiljøet. Det er her snakk om to former for opprør: krav om friere kunstnerisk uttrykksform og opprør mot de etablerte kunstinstitusjonene. Kjartan Slettemarks Vietnam-bilde fra 1965 var det første politisk radikale bildet til å vekke store reaksjoner i norsk etterkrigstid. Bildet startet en opphetet debatt sommeren 1965 i media og samfunnet for øvrig. Bildet ble av mange oppfattet som sterkt anti-amerikansk, noe som vakte kraftige reaksjoner. Den viktigste konsekvensen av debatten rundt bildet var at det rettet folks oppmerksomhet mot Vietnam-krigen, og på den måten fungerte som en bevisstgjører i forhold til Vietnam og krigsproblematikken. Vietnam-bildet, hvor det sentrale motivet er en babydukke som drypper blod på det amerikanske flagget, danner utgangspunktet for denne oppgaven. Med utgangspunkt i dette bildet forsøker jeg å trekke paralleller til senere kunstnere som vakte oppsikt med kunsten sin, særlig Gras-gruppen, som var aktive i perioden 1970-1974. Gras-gruppens politiske standpunkter og engasjement tok en annen form enn Slettemarks. Gras var mer artikulerte i sin politiske fremferd og sine protester mot Vietnam-krigen og de etablerte kunstinstitusjonene i Norge. I sin samtid ble både Slettemark og Gras-gruppen oppfattet som provoserende av det etablerte kunstmiljøet og samfunnet for øvrig. Tidsrommet 1965 til 1974 er valgt fordi 1965 var året Kjartan Slettemarks Vietnam-bilde ble stilt ut, og man for første gang i etterkrigstiden kunne registrere en politisk tendens i norsk kunst. 1974 er valgt da det var året Gras-gruppen gikk i oppløsning. Viktige deler av det norske kunstmiljøet hadde i denne perioden nær tilknytning til ungdomsopprøret og andre motkulturer i samfunnet. Utviklingen i kunstmiljøet fremsto som ukonvensjonell og til dels provoserende på de mer etablerte sidene av kunstmiljøet og andre grupper av samfunnet. Felles for Slettemark og Gras var opprøret mot etablerte kunstformer, og at de klarte å få folk til å engasjere seg for kunst. Som resultat av deres virke ble kunst i perioden 1965 til 1974 en betydelig faktor i samfunnsbildet. Den kanskje viktigste konsekvensen av opprøret var resultatene av Gras-gruppens arbeid for å bedre kunstnernes kår som yrkesgruppe og omorganiseringen som fant sted i kunstorganisasjonene på 1970-tallet. Reformer som ble gjennomført for kunstnerne og deres posisjon i samfunnet skapte etter hvert større aksept for kunstnerne som yrkesgruppe og med det også forbedringer i deres økonomiske levekår, med blant annet bedre stipendordninger.