Storbritannia, Det britiske samveldet og Europa : i hvilken grad hadde Storbritannias forhold til Samveldet betydning for landets deltakelse i europeisk integrasjon

Abstract

Da Kull- og Stålfellesskapet, ECSC, ble etablert i 1952 deltok ikke Storbritannia i dette overnasjonale samarbeidet. En av flere årsaker til at britene ikke ønsket å delta, var britenes økonomiske samarbeid med Det britiske samveldet. Britene ble, med samme begrunnelse, heller ikke med da EEC og Euratom ble etablert i 1957. Storbritannia endret imidlertid holdning i 1956 da landet tok initiativ til et frihandelssamarbeid, Free Trade Association, FTA, mellom landene som deltok i organisasjonen OEEC. Organisasjonen var etablert for å fordele midlene fra the European Recovery Programme eller Marshallhjelpen i 1947. Deltakerne i OEEC fortsatte samarbeidet etter at hjelpeprogrammet var avsluttet. Initiativet fra Storbritannia til å etablere FTA ble imidlertid stanset av president de Gaulle i Frankrike i 1958. I 1960 ble et frihandelsområde, European Free Trade Association etablert, med Storbritannia, Sverige, Sveits, Norge, Danmark, Østerrike og Portugal. Året etter ble Finland assosiert medlem. Dette ble innledningen til en endring i britisk politikk. Britisk deltakelse i EEC stod etter hvert sentralt. Sonderingene til dette startet allerede høsten 1960. Hensynet til samarbeidet med Samveldet var ikke lenger så viktig. Den økonomiske utviklingen i Storbritannia viste tydelig at det trengtes nye virkemidler. Samarbeidet innenfor EEC viste svært positiv økonomisk utvikling. Således besluttet den britiske regjering 31. juli 1961 at den skulle søke medlemskap i EEC. Fordi Samveldet hadde stått svært sentral i britisk økonomi gjennom mange år ble det også viktig å ivareta disse relasjonene. Regjeringen Macmillan valgte derfor å informere Samveldet gjennom en rekke individuelle møter i forkant av kunngjøringen av beslutningen. Britisk deltakelse i EEC ble også i noen grad tema på et møte for finansministrene i Samveldet i september 1961. De viktigste drøftelsene mellom Samveldet og Storbritannia foregikk på samveldekonferansen i september 1962. De fleste land i Samveldet var uenige i Storbritannias beslutning. Britisk samarbeid med Europa ble både oppfattet som noe som ville ødelegge samarbeidet i Samveldet i tillegg til at det i mange land ville få konsekvenser for deres økonomiske situasjon. Størst konsekvenser ville det få for Australia og Canada blant annet fordi disse landene mest industrialisert sammen med Storbritannia. Men for New Zealand så det også dystert ut på grunn av landets stor eksport av landbruksvarer til Storbritannia. Men også for landene som kunne få avtale om assosiering til EEC var det variabel interesse. Således viste Samveldet generelt sett liten interesse for at britene skulle delta i europeisk overnasjonalt samarbeid.