Vanartige tjenestefolk eller uordentlige husbønder? : tjenestefolk i arbeidskonflikter i Christiania på slutten av 1700-tallet.

Abstract

Sammendrag

Forholdet mellom tjener og arbeidsgiver var på 1700-tallet regulert gjennom en rekke lover og forordninger. Tjenestefolk skulle vise lydighet og underdanighet overfor sine arbeidsgivere, og husbond og matmor hadde rett til å korporlig avstraffe dem. Det var imidlertid også et kontraktuelt forhold, der begge parter hadde retter og plikter. Både tjener og arbeidsgiver hadde mulighet til å klage arbeidstvister inn for politimesteren, en mulighet de også benyttet seg av. I min oppgave har jeg sett på slike rettsliggjorte konflikter mellom tjener og arbeidsgiver i Christiania. Undersøkelsen har vist at en stor del av sakene politiet behandlet i periodene 1776-1781 og 1790-1795 var denne typen arbeidsrettssaker. Majoriteten av saksøkere i disse sakene var tjenestefolk, hovedsaklig kvinnelige tjenere. De klaget på at de var blitt bortvist fra tjenesten, mishandlet eller ikke hadde fått utbetalt lønn. Arbeidsgiverne klagde på sin side over at tjenerne hadde sluttet uten lovlig oppsigelse, begått økonomisk utroskap eller vært ulydige. I nesten en fjerdedel av disse arbeidsrettssakene inngikk partene forlik eller saksøker frafalt klagen. I halvparten av sakene avsa politimesteren kjennelse, og majoriteten av disse gikk i arbeidsgivers favør. Også i lovgivningen var arbeidsgiverne favorisert, noe som blant annet gav utslag i ulik straffeutmåling. Mens arbeidsgivere bare ble bøtelagt, kunne tjenere straffes med fengsel og tukthus. Selv om enkelte tjenere også ble dømt til slik frihetsberøvende straff, var sjansen større for å bli bøtelagt. Tjenestefolk hadde også en mulighet til å få medhold, så rettspraksis begunstiget ikke ensidig arbeidsgiverne. At tjenestefolk i det hele tatt saksøkte sine arbeidsgivere hvis de følte seg forurettet, innebar at de ikke fant seg i behandlet på en hvilken som helst måte.