I forbrukernes tjeneste? : NKL, forbrukerorganene og forbrukerpolitikken på 1970-tallet

Abstract

Oppgaven omhandler Norges kooperative landsforenings (NKL, samvirkelagenes fellesorganisasjon) innvirkning på 1970-tallets forbrukerpolitikk i Norge, hovedsakelig drevet fremover av forbrukerorganene i regi av myndighetene. Her framstod Forbrukerrådet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet som de mest sentrale, men Varefaktakomiteen og Statens institutt for forbruksforskning omtales også.

NKL hadde lenge ansett seg selv som en organisasjon med et forbrukerpolitisk aspekt trukket tilbake til stiftelsen i 1906, utover det å engasjere seg i driften av samvirkelagenes butikker. Fra 1950-tallet begynte for alvor myndighetene å engasjere seg i forbrukerpolitikk og sentrale forbrukerorganer ble opprettet. På 1970-tallet skjedde det en forbrukerpolitisk dreining knyttet til at forbruket ble sett på som ”meningstomt” og miljøødeleggende. Dette førte til en offentlig revitalisering gjennom en omorganisering av bestående organer, samt opprettelsen av nye. NKLs forbrukerpolitiske engasjement var siden 50-tallet delvis blitt utvannet grunnet myndighetenes forbrukerpolitiske engasjement og satsing på offentlige forbrukerorganer.

Oppgaven belyser hvordan en organisasjon, som mange kun forbinder med butikkdrift, forsøkte å hevde seg i den nye forbrukerpolitiske konteksten på 1970-tallet. Overgangen til 1970-årene markerte også en overgang fra indirekte forbrukerpolitiske virkemidler som informasjon og opplysning, til lovgivning som et sentralt virkemiddel. Oppgaven ser på hvilken posisjon NKL fikk, hvordan de forsøkte å hevde seg i enkelte forbrukerpolitiske saker og hvilken innflytelse organisasjonen kan sies å ha hatt.