Oppbrudd fra forbrukssamfunnet. : bevegelsen Framtiden i våre hender 1974 - 1982

Abstract

Framtiden i våre hender (FIVH) blei offisielt stifta den 25. april 1974 i Nadderudhallen utenfor Oslo. I 2007 er FIVH en miljø- og solidaritetsorganisasjon med over 20 000 medlemmer. Oppgava handler om FIVH fra 1974 til 1982 med særlig henblikk på organisasjonsform, ideologi og handlingsrepertoar. Et siktemål med arbeidet var å komme fram til en karakteristikk av FIVH gjennom den nevnte perioden. Hovedproblemstillingene for oppgava er: Hva slags bevegelse var FIVH fra 1974 til 1982? Og: Hvorfor oppsto en slik bevegelse i 1974?

Undersøkelsen er basert på en analyse av arkivmaterialet i lokalene til FIVH, medlemsavisa Ny livsstil (seinere Folkevett) fra perioden, samt bøkene skrevet av initiativtakeren til FIVH, Erik Dammann. Jeg har også gjennomført intervjuer med noen sentrale personer i bevegelsen. Studiet av frivillige organisasjoner og bevegelser er et voksende felt. Det finnes svært mye teori og litteratur om emnet, og det har vært både nyttig og relevant å benytte seg av dette i arbeidet.

I oppgaven argumenterer jeg for at FIVH i årene fra 1974 til 1982 var en sosial bevegelse til fordel for rettferdig ressursfordeling av globale ressurser, fundert på solidaritet og ansvar overfor verdens fattige befolkning. I tillegg var lederne og deltakerne i FIVH kritiske til forbruksveksten i verdens industrialiserte land. Lederskapet i bevegelsen pekte på problem med overforbruk individuelt og for samfunnet i sin helhet. Sia oppstarten har FIVH vært en av de skarpeste kritikerne av forbruk i Norge, og jeg mener bevegelsen sto for et oppbrudd med forbrukssamfunnet. Utover på 1980-tallet blei en mer uttalt miljødimensjon inkludert i problemforståelsen til FIVH, men gjennom 1970-tallet var FIVH i fremste rekke opptatt av global solidaritet og et alternativ til forbrukssamfunnet.

Målsettinga til de aktive i FIVH var å fjerne nød og sult i den fattige del av verden og på lang sikt å utvikle et alternativt samfunn med mindre vekt på materielle verdier. FIVH har til forskjell fra en rekke andre sosiale og politiske bevegelser fortrinnsvis jobba for forandring av holdninger og levemåter i det private. Under parolen om ”ny livsstil” anmoda lederne i bevegelsen deltakerne om å handle etter idealene til bevegelsen. FIVH var derfor en handlingsorientert bevegelse, bevegelsen blei skapt gjennom aktiv deltakelse.

I en større sammenheng kan en se FIVH som en representant for de såkalte ”nye sosiale bevegelsene”. Med sitt særegne syn på forholdet mellom holdningsendring og samfunnsendring var det likevel en litt utypisk bevegelse. Det finnes få eksempler på folkelige sammenslutninger mot en forbruksideologi, og i så henseende er FIVH et interessant eksempel på dette.