Kamerater i kampen : sørafrikanske kommunisters rolle i utviklingen av en ikke-rasistisk linje i ANC, 1949-1969

Abstract

Denne oppgaven har fulgt ANC fra å være et liten organisasjon som kjempet for sitt politiske liv i 1940, gjennom etableringsfasen som den eneste reelle organisasjonen for de svarte massene under de store aksjonene på 1950-tallet, til eksilperioden der de slet med egne problemer. Allikevel hadde ANC, for en hel verden etablert seg som den rettferdige lederen av et undertrykt sørafrikansk folk ved oppgavens slutt i 1969. Ved oppgavens utgangpunkt i 1940 var ANC en organisasjon som var åpent utelukkende for svarte medlemmer. Med Xuma som leder, var det et fokus på ikke-europeisk samarbeid, og særlig samhold mellom stammene. Forholdet til de hvite bar fortsatt preg av mindreverdighetskomplekser og de store forskjellene i samfunnet. Organisasjonen var klart preget av de klare skillene mellom de ulike rasene i det sørafrikanske samfunnet, men var ikke på noen måte rasistisk. De utelukkende medlemsbetingelsene var et resultat av den segregerte hverdagen, og ble sett på som naturlig i en interesseorganisasjon for svarte. ANC arbeidet i første omgang med å styrke organisasjonen innad. Samtidig med dette, kom det en rekke nye ledere inn i ANC fra undomsorganisasjonen ANCYL, som var svært opptatt av afrikansk nasjonalisme og de svartes integritet. Med disse i spissen gjennomgikk ANC en betydelig utvikling, og vokste i løpet av 1950-tallet til å bli en organisasjon som samarbeidet tett med representanter fra alle raser i den aktive kongressalliansen. Dette samarbeidet nådde et høydepunkt i 1961, med opprettelsen av MK som en væpnet organisasjon for hele motstandsbevegelsen, åpen for alle raser. Dette tette samarbeidet ble kringkastet til en hel verden gjennom Rivonia-rettssaken som ble avsluttet i 1964. Rettssaken utgjorde på mange måter slutten på den aktive motstandskampen for kongressalliansen inne i Sør-Afrika. I eksil gjennomgikk ANC en rekke problemer, og perioden fra 1964 til 1969 blir ansett som den vanskeligste i organisasjonens historie. En av hovedårsakene til dette, var mangel på kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike rasene i motstandsbevegelsen. Ledelsen i ANC tok tilslutt konsekvensen av dette, og det ble ved Morogorokonferansen i 1969 foretatt en rekke endringer, hvor den viktigste var at ANC åpnet medlemskapet i eksil for medlemmer av alle raser.