"Når pengene i kisten klinger..." : En undersøkelse av gavegivningen til de kirkelige institusjonene i Bergen i perioden 1270-1537.

Abstract

I analysen tar jeg for meg utviklingen i gavestrømmen til de kirkelige institusjonene i Bergen i perioden 1270 til 1537, og ser på hvilke forandringer som utpeker seg. Grovt sett kan vi si at middelaldersamfunnet var delt inn i et øvre og et nedre sjikt, som jeg har valgt å kalle for elite og folk. De kongelige, geistlige og adelige utgjorde samfunnets elite, mens folket bestod av byfolk og bønder. I undersøkelsen drøfter jeg om det fantes sosiale forskjeller i donasjonskulturen, og om formålet med brevene varierte mellom elite og folk. Etter svartedauden økte innvandringen til Bergen betydelig, og de mange tyskerne som innvandret til byen posisjonerte seg i den øvre delen av handelssjiktet i byen. Et stort antall hanseater etablerte seg i byen, noe som resulterte i mange gavebrev fra tyskere som ga til kirker og klostre i Bergen. Jeg tar for meg de tyske donasjonsbrevene i analysen, og diskuterer om det fantes forskjeller mellom de tyske og norske gavebrevene når det gjaldt hensikter og institusjonsvalg.

Gavebrevene til de kirkelige institusjonene i Bergen viser at giverne trolig forventet en motytelse fra kirken når de ga gaver. Dette kom til uttrykk ved at stadig flere brev utover perioden inneholdt betingelser for donasjonene, som både angikk materielle og immaterielle ønsker. Med utgangspunkt i religiøse motiver med gavene, skjedde det en overgang fra gavebrev som ikke inneholdt direkte religiøse fordringer, til klare spesifiseringer om sjelehjelp i brevteksten. Dette kan sies å representere en ny religiøsitet som la vekt på personlig engasjement. De uspesifiserte gavene viser lite personlig interesse i så måte, men jeg har vist at disse gavene ble mindre vanlige utover høymiddelalderen. Gavene som utdypet og spesifiserte hva kirken skulle gjøre for sjelen etter døden, viser at giverne tok ansvar for utfallet etter døden, og at de fulgte kirkens lære om hvordan man kunne korte ned tiden i skjærsilden. I tillegg til at geistlige gikk i forbønn for dem, trengte de personlig sjelehjelp og egne sjelemesser for å oppnå frelse.

Jeg har forsøkt å sette donasjonskulturen i Bergen inn i en europeisk kontekst, der jeg vektlegger forløpet i Bergen og diskuterer om det samsvarer med utviklingen i andre områder. I en undersøkelse av religiøsiteten i England viser Brown hvordan lekfolk utover middelalderen gikk fra en religiøsitet der de geistlige hadde monopol på å frelse menneskene, til en botsreligiøsitet hvor menneskene hadde et personlig ansvar for å utføre religiøse ritualer og leve etter den kristne etikken for å oppnå frelse. Ut i fra ulike teoretiske perspektiver drøfter jeg hvorvidt det finnes en slik overgang i religiøsiteten i Bergen, og hvordan denne individualiseringsprosessen kom til uttrykk hos elite og folk.