Nasjonalsosialisme og samfunnsmodernisering : kontroverser og analyser

Abstract

Denne oppgaven handler om moderniseringsdebatten Tyskland. Allment kan det sies at modernisering har vært en av hovedforklaringene, eller "master narrativ" om man vil, i tolkningen av Det tredje riket. Videre er det en historiografisk oppgave i den forstand at det er en kritisk rekonstruksjon og analyse av ordskiftet slik det har blitt ført de siste 25 år i Tyskland, men jeg trekker noen linjer bakover i tid der det er nødvendig. Det tredje riket var et moderniserende totalitært regime. Hitler var en moderne diktator. De fleste mennesker stiller seg uforstående til slike utsagn. De uttrykket et oksymoron to begreper som tilsynelatende står mot hverandre. Ord som ofte knyttes til noe positivt, det moderne, står sammen med det vi forbinder med ondskap, Det tredje riket. Et argument er å hevde at sivilisering er det prinsippet et moderne samfunn er fundert på. Barbariet er dets motprinsipp og rake motsetning. "Moderne" og "modernisering" hører til gruppen av ord som vanskelig lar seg gripe når man går de nærmere inn på klingen. Det moderne er tungt ladet med tvetydighet. Det tredje riket er et av de viktigste historiske referansepunktene i vår tid. Ingen epoke er så grundig studert av historikerne og ingen annen epoke skaper like mye uenighet. Hvordan nasjonalsosialismen skal forstå og innordnes i en historisk overgripende tolkning har nettopp med nasjonalismens ambivalente karakter å gjøre. Samtidigheten av tradisjon og modernitet, sameksistens av terror, morderisk dynamikk og masse-fascinasjon og mobilisering, gjør innordningen krevende. I denne debatten er det i mindre grad nasjonalsosialismen som et resultat av en moderniseringskrise som har stått i sentrum, men imidlertid i hvilken grad NS-regimets modernisering var villet og planlagt, i motsetning til utilsiktet følge av en overordnet målsetting. Det er også omstridt i hvilken utstrekning modernisering foregikk i de tolv årene tusenårsriket varte, og på hvilken måte moderniserings-begrepet kan brukes og hvilke indikatorer som skal benyttes for å måle hva. Ikke minst er det strid om hvordan modernisering skal tolkes og innordnes i det overgripende epokebegrepet modernitet. Rent konkret analysere jeg moderniseringstesen gjennom flere ulike diskursive linjene som fører inn i begrepet. F eks om modernisering kan løsrives fra sin normative ladning og brukes som et verdinøytralt analytisk redskap. Nærmere bestemt om demokrati og pluralisme er uløselig knyttet til modernisering. Her er det mye begrepsanalyse der det å avdekke fronter, påvise sammenhenger og trekke linjer står sentralt. Dessuten går jeg i dybden mht økonomisk politikk og sosialpolitikk.