Abstract
Formålet med denne studien har vært å undersøke fremveksten av britiske landskapsstudier av campagna romana, eksemplifisert ved forskningen til Sir William Gell og Thomas Ashby. Sentrale problemstillinger har vært å diskutere endringer i metode og tematikk.
En sterk rural antiquarian-tradisjon i Storbritannia førte til at britene skulle bli toneangivende i fremveksten av landskapsstudier i Italia utover på 1800-tallet.
Sir William Gell (1777-1836) sees på som en av grunnleggerne historisk-topografiske studier av campagna romana. Han var en pioner i bruken av ny teknologi i studiene, og gjorde oppmålinger og tegnet det første topografiske kartet over campagna romana. Gell la grunnlaget for et videre sterkt britisk engasjement på dette området.
Thomas Ashby (1874-1931) videreførte denne tradisjonen og var blant pionerene som applisere arkeologiens nye forskningsmetoder på studier av den romerske campagnaen. I en perioden på ca. 30 år saumfarte han områdene rundt Roma, med de antikke veiene og akveduktene som ledetråder, og gjorde de første systematiske historisk-topografiske og arkeologiske undersøkelsene av dette området.
Hans metoder, mangfoldige publikasjoner og hans nære kontakt med det italienske forskningsmiljøet la grunnlaget for den sterke posisjonen The British School at Rome har hatt innen landskapsstudier i Italia.